Artikkel 16 viser til to former for retting:
Det første som står er at «uriktige personopplysninger» kan kreves «rettet». Dette må forstås som at opplysninger som objektivt sett er uriktige kan kreves erstattet med opplysninger som objektivt sett er riktige. Retting etter dette alternativet betyr i praksis at de «opprinnelige» opplysningene slettes.
Det andre som står er at «ufullstendige personopplysninger» kan kreves «komplettert». Retting etter dette alternativet må forstås som at den behandlingsansvarlige, på nevnte vilkår, har plikt til å dokumentere den registrerte sitt syn på opplysningenes riktighet. Dette alternativet er særlig egnet når personopplysningene er av skjønnsmessig karakter, og ikke kan bekreftes eller avkreftes ut fra objektive kriterier.