Ofte stilte spørsmål

• Hva er kredittopplysningsvirksomhet?

  • Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som gir informasjon om kredittverdighet og betalingsevne. Kredittopplysninger er all informasjon som gir mottaker anledning til å trekke slutninger om kredittverdighet. Det avgjørende er ikke om det gis en komplett vurdering av en kredittsituasjon, men om mottaker kan trekke slutninger om kredittverdighet ut ifra opplysningene som han eller hun får.

    Alle personer som har hatt skattbar inntekt er registrert hos kredittopplysningsbyråene.

    Byråene kan registrere krav som har gått til inkasso. For privatpersoner eller foretak som ikke er registrert i foretaksregisteret, kan slike opplysninger registreres først én måned etter at inkassobyrået har tatt rettslige skritt, og for næringsdrivende kan opplysningene registreres én måned etter at varsel om inndrivelse ved inkasso er sendt. Kredittopplysningsbyråene har ikke lov til å registrere omtvistede krav.

    Inkasso- og kredittopplysningsbyråene har ansvar for at opplysningene de gir ut er korrekte.

    En person eller virksomhet som skal kredittvurderes må i utgangspunktet være part i den avtalen som ligger forut for kredittsjekken. Hvis et bilfirma inngår en avtale med et firma om en leasingavtale av en bil, kan for eksempel ikke bilfirmaet kredittvurdere den ansatte som skal bruke bilen.

    Mer om kredittvurdering, klagemal og annet

• Hvilke virksomheter har konsesjonsplikt?

  • Alle virksomheter som driver kredittopplysningsvirksomheter må i utgangspunktet ha konsesjon. Virksomheter som kredittvurderer internt og som ikke utleverer opplysningene til andre, er ikke konsesjonspliktige. En bank som benytter opplysningene den har til å kredittvurdere egne kunder uten å utlevere videre til andre, trenger derfor ikke konsesjon fra Datatilsynet til dette formålet.

• Hvem har tilgang til mine kredittopplysninger?

  • For å kredittvurdere deg må en virksomhet ha et saklig behov for opplysingene om deg. Da skal det som hovedregel foreligge en kredittsituasjon.

    Et eksempel er en teleoperatør som yter telefonitjenester til en abonnent, og der abonnenten betaler etter at tjenesten er levert. Det kan derimot ikke bes om slike opplysninger ved fastsettelse av barnebidrag, eller ved inngåelse av en husleiekontrakt med en privatperson. Ved etterhåndsbetaling av teletjenester ytes det kreditt, mens ved fastsettelse av bidrag ytes det ikke kreditt.

    Unntak

    Det kan tenkes tilfeller der virksomheten har behov for å få utlevert kredittopplysninger til tross for at det ikke skal ytes kreditt. Man kan for eksempel ha et saklig behov når det gjelder aktuelle søkere på stillinger med et betydelig økonomiansvar, men man har ikke behov for kredittvurdering av kandidatene for enhver stilling med ansvar for økonomi. Man kan heller ikke be om kredittvurdering av alle søkere eller av søkere som er innkalt til intervju. Kredittvurdering kan bare foretas av de som i realiteten er aktuelle for stillingen.

    Les mer om når det kan gjøres kredittvurdering av deg

• Hva kan byråene bruke kredittopplysningene til?

  • Byråene kan bare bruke opplysningene til det formål som fremgår av konsesjon for kredittopplysningsvirksomhet. 

    Å bruke opplysninger fra kredittopplysningsregisteret til adresserings- og distribusjonsvirksomhet er for eksempel ikke lov. Et kredittopplysningsregister kan heller ikke brukes til å velge aktuelle mottakere av direkte reklame.

• Hvordan bestrider jeg et inkassokrav?

  • Får du et betalingskrav du mener er uriktig må du gjøre følgende for at kravet skal bli sett på som omtvistet:

    • Send et brev til inkassobyrået med kopi til den som opprinnelig krevde inn beløpet. Forklar hvorfor du mener kravet er feil (f.eks. "Beløpet ble betalt inn den 14.02.20XX, fakturaen gjelder en vare jeg ikke har kjøpt"). Selv om du ringer eller skriver e-post, bør du også sende henvendelsen som vanlig brev. Dette er for å sikre deg at selskapet registrerer den.
    • Ta kopi av brevene du sender. Ta vare på brevene du får tilbake. Dersom du nå får gjenpart fra kredittopplysningsbyrået der disse opplysningene likevel er registrert, sender du dem et brev der du henviser til at du har bestridt fordringen. Send eventuelt med en kopi av brevet du sendte til inkassobyrået.
• Hva skal et gjenpartsbrev inneholde?

  • Gjenpartsbrevet skal inneholde:

    • hvilke opplysninger som er gitt ut
    • kilden for opplysningene
    • hvem som har innhentet kredittopplysningen – adresse og telefonnummer til den som har spurt skal også oppgis
    • avdeling eller filial skal oppgis dersom det er aktuelt

Alle spørsmål og svar om kredittvurdering