Hopp til hovedinnhold

Tips noen om denne nettsiden


Laster
* Du må skrive inn 2 gyldige e-postadresser
Ditt tips er sendt
Det oppstod en uventet feil. Vennligst forsøk på nytt senere
Lukk

Fakta om gjeldsregister

Et gjeldsregister vil inneholde opplysninger om usikret gjeld. Datatilsynet har lenge advart mot å opprette et slikt gjeldsregister.

I 2012 skrev Datatilsynet en høringsuttalelse om Stoltenberg-regjeringens forslag til opprettelse av et gjeldsregister. I denne artikkelen gir vi deg oversikt over hvem som etter forslaget skal registreres i gjeldsregisteret og hvem som skal administrere det. Vi tar forbehold om hvordan det endelige registeret vil se ut, og hvem som får tilgang til dette.

Begrunnelse for gjeldsregister

En liten del av befolkningen tar opp større gjeld enn de kan betjene. Noen av disse har klart å øke gjelden sin fordi de ikke måtte oppgi hvor stor gjeld de hadde da de søkte om kreditt, eller ved at de unnlot å oppgi dette. Ved å lage en offentlig oversikt over privatpersoners gjeld, vil de som yter kreditt kunne sjekke omfanget av søkerens gjeld, og sjekke at den som søker oppgir korrekt gjeld.

Når privatpersoner søker om forbrukslån, kreditt eller andre usikrede lån, har utlåneren i dag ikke tilgang på andre opplysninger om lånesøkers økonomiske forhold enn det søkeren selv oppgir. Ved at utlåneren får oversikt over all usikret gjeld, vil utlåneren bedre kunne vurdere lånesøkerens betalingsevne. Stoltenberg-regjeringen forventer derfor at utlåner når de har tilgang til et offentlig gjeldsregister, vil ta større ansvar for å overholde frarådningsplikten sin, og avvise søknader om lån eller kreditt fra søkere med større gjeld enn de kan betjene.

Hva og hvem blir registrert

All usikret gjeld skal registreres i gjeldsregisteret. Det vil si alle forbrukslån, samt alle kjøp gjort med kreditt eller,- kjøpekort (for eksempel, VISA, Mastercard, IKEA kort, MyHoliday Card, SIBA kort eller lignende) skal inn i registeret.

Hvem skal ha tilgang til registeret

Stoltenberg-regjeringen foreslår at de som skal ha tilgang til registeret enten vil være de som låner ut penger, tilbyr kredittkort, kjøpekort eller en eller annen form for usikret kreditt, eller kredittopplysningsbyråer. Det betyr at banker, kredittkortselskaper eller andre virksomheter som tilbyr kredittkort, for eksempel IKEA, VING og SIBA, kan få tilgang til opplysninger fra gjeldsregisteret.

Datatilsynets høringsuttalelse om opprettelse av gjeldsregister (pdf)

Til toppen