Personvern ved dåp
(NB! Aprilsnarr) Den norske Kirke opplyser i dag at presten under dåpen ikke lenger vil spørre «Hva skal barnet hete?». Dette skyldes EUs nye personvernregelverk, GDPR.
Denne artikkelen ble publisert på 1. april, og var selvsagt bare tull.
Takk til Den norske Kirke for at vi fikk kaste oss på spøken.
Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund, sier det slik: – Det er dessverre liten tvil om at barns personvern krenkes når navnet forkynnes for hele menigheten. Derfor anbefaler vi at enkelte formuleringer i dåpsliturgien tas ut eller justeres.
Kirken vil også gå bort fra praksis med rosa og lysblått sløyfebånd på dåpskjolen.
Datatilsynet er svært tilfreds med at Den norske kirke går foran i kampen for et bedre personvern. For tilsynets direktør Bjørn Erik Thon, har dette lenge vært en kampsak, men kommer allikevel kirken i møte på et par punkter.
«Barnet skal hete ...»
– Det er helt riktig at man ikke kan lese opp barnets navn. Dette er tross alt høyst privat, og noe verken menighet eller prest har noe med. Vi mener imidlertid det kan passere at man leser opp barnets initialer. Det betyr at presten kan lese opp det kjente og kjære spørsmål «hva skal barnet hete», og skal barnet hete Svein Norman Ueland Svensen, kan man si «barnet skal hete SNUS». Vi synes dette er en god mellomløsning.
Når det gjelder fargen på sløyfebåndet er også Datatilsynet og Den norske kirke helt på linje. Tilsynet har fått henvendelser fra andre trossamfunn, og livssynsnøytrale organisasjoner, som har samme utfordring. Kjønn er tross alt en personopplysning, og da gjelder regelverket. Datatilsynet vil imidlertid gå i dialog med trossamfunnene, for å komme fram til en farge alle troende, og ikke troende, kan bruk i sine rituelle handlinger.
– Utfordringer knyttet til bryllup
– Umiddelbart virker grått som et naturlig valg, sier Thon, som imidlertid fortsatt har en høne å plukke med kirken. – Kirken må ta tak i utfordringene knyttet til bryllup. At man i vigselsritualet opplyser navn på de som gifter seg kan man løse ved å bruke initialer, som i dåpen, men det å gifte seg er i seg selv en privat handling og reguleres av personvernforordningen.
Tilsynet mener dette muligens kan ordnes ved at de som ønske et «åpent» bryllup kan fylle ut et samtykkeskjema, men det krever at kirken også får på plass en anonym løsning for de som ønsker det.
– Man kan reise anonymt med trikken, da bør man også kunne gifte seg anonymt i kirken, avslutter Thon.