Onsdag 16. desember arrangerte vi et digitalt informasjonsmøte om sandkassa, der det ble stilt mange relevante spørsmål fra de ca. 60 deltagerne.
Onsdag 16. desember arrangerte vi et digitalt informasjonsmøte om sandkassa, der det ble stilt mange relevante spørsmål fra de ca. 60 deltagerne.
Mange av spørsmålene dreide seg om hvilke temaer sandkassa er på jakt etter. Kan prosjekt om datadeling være aktuelt? Er databehandleravtaler og tredjeparter utenfor EØS aktuelt? Er publisering av data relevant, for eksempel deling av bildedata til diagnostikk i helsesektoren? Det tilbakevendende svaret var ja. Så lenge prosjektene oppfyller kriteriene og behandler personopplysninger, kan prosjektene være relevante for sandkassedeltakelse.
Sandkassa ønsker å fokusere på gråsoneproblematikk. Noen av deltagerne ønsket eksempler på hva det kunne være.
– Når vi sier gråsoner mener vi personvernrelaterte spørsmål som flere ønsker å få avklart. Det kan være krav i regelverket hvor det er usikkerhet hvordan skal løses i praksis. Eller det er usikkerhet rundt hvordan vurderingene skal gjøres eller hvor grensene går. Eksempler kan være hvor detaljert en forklaring må være eller hva rettferdighetsprinsippet betyr i praksis for en spesifikk løsning.
Det kom også spørsmål om bruk av helseopplysninger kunne være aktuelt tema for sandkassa.
– Definitivt. Det finnes mange muligheter og mange dilemmaer knyttet til personvern ved bruk av kunstig intelligens på helseopplysninger. Her finnes det gråsoner, og vi ser gjerne helserelaterte prosjekter i sandkassen.
Etikk er også sentralt for sandkasseprosjektene. Det kan være prosjekter som adresserer etikk direkte, for eksempel gjennom å utforske hvordan rettferdighetsprinsippet følges i praksis. Prosjekter vil nok også komme innom etikk som en del av prosessen for å finne personvernvennlige og ansvarlige løsninger.
Sandkassa tilbyr rådgiving, veiledning og dialog for å finne gode og personvernvennlige løsninger. Datatilsynet tilbyr ikke økonomisk støtte eller teknisk infrastruktur som en del av sandkassen.
– I sandkassa har tilsynet mulighet til å gå dypere inn i problemstillingene, ha en mer dialogbasert tilnærming og vi har mulighet til å utforske løsninger sammen med deltakerne på en annen måte enn i vanlig veiledning.
Fra deltakerne forventer vi at det settes av tid og ressurser til å delta i sandkassa. Det inkluderer at deltakerne tar en aktiv rolle med å lage plan for arbeidet, og gjennomføring av dette. Vi forventer også at deltakerne har en åpen dialog med tilsynet om mulige løsninger.
Flere var nysgjerrige på utvelgelseskriteriene, på hvilke typer prosjekter som vil bli prioritert av komiteen som skal plukke ut de heldige i søkerbunken. For eksempel hva som menes med kriteria nummer to; at et prosjekt skal ha nytte for enkeltindividet eller samfunnet?
– Nytte kan være så mye. For eksempel effektivisere offentlig sektor, bedre helsetjenester, innovativ bruk av teknologi eller personopplysninger eller innovative personvernløsninger.
– Nei, det kan være like interessant å vise at kommersielle suksesser i form av stor popularitet og utbredelse kan utvikles med ansvarlig personvern. Så det kan fort prioriteres fremfor et offentlig prosjekt med mer enkeltstående problemstillinger og mindre overføringsgrad til andre prosjekter.
– Vi har ikke satt noe krav om at prosjektet må ha en viss størrelse. Det som er viktig for oss er at deltakerne har kapasitet og ressurser til å delta aktivt i sandkassen. Vi forventer at prosjektdeltakerne har motivasjon og anledning til å jobbe aktivt med å finne gode løsninger på personvernproblemstillingene de har identifisert. Datatilsynet vil bidra aktivt
med rådgiving gjennom en åpen dialog.
– I tillegg til en kort sluttrapport ønsker vi å dele erfaringer underveis i de prosjektene der det er aktuelt. I sandkassen ønsker vi å bruke ulike kommunikasjonsformer for å nå de målgruppene som er relevante for ulike problemstillinger eller sektorer. Podcast, blogginnlegg, videosnutter, workshops, åpne dialogmøter er eksempler på mulige kommunikasjonsformer. I sandkassen kan vurderingene vi gjør underveis være like verdifulle som selve konklusjonen i prosjektet.
– Hvert prosjekt vil være skreddersydd og tilpasset behovet til hver enkelt deltaker. Vi vil ha noen faste milepæler som oppstartsmøte hvor vi blir enige om mål og aktiviteter, og en sluttrapport som oppsummerer vurderinger og konklusjoner i prosjektet. I hvert prosjekt vil vi velge metoder og kommunikasjonsformer som er tilpasset behovene i det enkelte prosjektet.
– Vi starter opp så fort som mulig etter utvelgelse i mars. Vi kan legge til rette for sen oppstart ved behov.
– Nei, loven gjelder fortsatt, men fokuset i sandkassen er dialog og å finne gode løsninger – ikke å håndheve regelverket.
– Neste opptak er når prosjektene i første runde avsluttes og vi har kapasitet. Vi har mulighet til å justere kriteriene etter hvert hvis vi ser behov for det etter første runde. Vi tror at de fire hovedkriterene vil være aktuelle i fremtidige runder. Vi har også mulighet til å målrette noen runder dersom vi ser at det er spesifikke bransjer eller problemstillinger det er behov for å adressere mer grundig. Vi er åpne for innspill rundt dette.
– Sandkassa er åpen for prosjekter i ulike faser. Men de prosjektene som får mest utnytte av deltakelse i sandkassen er nok prosjekter som har klart definerte personvernproblemstillinger. Derfor kan prosjekter som er helt på idestadiet kanskje være mindre aktuelle for sandkassen.
– Alle kan be om innsyn etter offentlighetsloven. Vi vil rådføre oss med den enkelte deltaker før vi eventuelt gir innsyn.
– Det kan vurderes fra sak til sak.
Har du andre spørsmål knyttet til sandkassen eller søknadsprosessen, kan du nå oss på .