Ny etterretningstjenestelov og digitalt grenseforsvar – utfordringer i en digital hverdag

Datatilsynet vil vurdere forslaget og komme med synspunkter før behandlingen i Stortinget.

- Det er viktig at man får en bred debatt om forslaget i lys av den kritikken det opprinnelige forslaget fikk i høringsrunden, sier Bjørn Erik Thon.

Det var spesielt den delen som omhandlet innsamling av elektronisk kommunikasjon på internett, som Datatilsynets mente ikke burde gjennomføres.

Datatilsynet var også bekymret for omfanget og rekkevidden av forslaget.

- Det er et problem at det over mange år er innført en rekke nye overvåkningstiltak uten at det er foretatt en grunnleggende gjennomtenkning av personvernets kår i justissektoren, sier Thon.

Om høringsrunden

I høringsrunden til det opprinnelige forslaget, som ble lagt frem i 2018, uttrykte Datatilsynet bekymring for omfanget av digital overvåking og manglende rettsikkerhetsmekanismer, og mente at forslaget ikke burde vedtas i den form det var foreslått.

- Konklusjonen i vår høringsuttalelse var at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke burde gjennomføres. Slik forslaget var utformet innebar det et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det ville rokke ved vårt demokratiske fundament, sa direktør Bjørn Erik Thon.

Datatilsynet støtter i utgangspunktet forslaget om at det gis en særskilt lov om behandling av personopplysninger på dette området. Men når det gjelder metoden «tilrettelagt innhenting», av mange omtalt som digitalt grenseforsvar, var Datatilsynets vurdering at det ikke burde gjennomføres.

Etter Datatilsynets syn var ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser.

Svakheter ved kontrollmekanismene

I høringsuttalelsen pekte Datatilsynet blant annet på mange uklarheter i lovforslaget og svakheter ved forslagets kontrollmekanismer, som innebærer forutgående domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.

- Det opprinnelige forslaget framsto som uklart, og det var stor usikkerhet knyttet til hvem som faktisk rammes og hva slags opplysninger som ville bli innhentet, uttalte Thon.

Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, men vurderer lovforslaget i egenskap av sin ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses.