Personverndagen 2020
Hva er status for personvernet, og hvilke trender blir viktige fremover? Ansiktsgjenkjenning og personvern i skolen står på programmet på personverndagen den 28. januar.
Hva er status for personvernet, og hvilke trender blir viktige fremover? Ansiktsgjenkjenning og personvern i skolen står på programmet på personverndagen den 28. januar.
Når Teknologirådet og Datatilsynet for åttende gang markerer den internasjonale personverndagen med åpent møte og politisk debatt, er det to brennaktuelle temaer vi tar for oss.
Det blir presentasjoner om ansiktsgjenkjenning og personvern i skolen, og skole blir også tema for årets debatt.
Tid: 28. januar kl. 9.00-11.00, kaffe og frokost fra kl. 8.30
Sted: Litteraturhuset i Oslo, sal Wergeland, Wergelandsveien 29
Se sendingen her (Du blir tatt videre til Teknologirådets YouTube-kanal).
Hvis du har spørsmål om arrangementet, kontakt Teknologirådet.
Kunstig intelligens har gjort ansiktsgjenkjenning billigere og mer presist. Ansiktet kan brukes som ID-kort, til å låse opp telefonen og til å betale – praktisk og greit. Samtidig er teknologien som skapt for overvåkning. I Storbritannia testes nå teknologien for å identifisere kriminelle, og i Kina brukes ansiktsgjenkjenning til å overvåke minoritetsgrupper. San Fransisco og andre amerikanske byer har på sin side forbudt ansiktsgjenkjenning på offentlig sted. Hvordan bør vi gripe an ansiktsgjenkjenning i Norge?
I 2019 har Datatilsynet gitt store gebyrer til kommuner som ikke har beskyttet barns personvern godt nok. Samtidig leverer internasjonale teknologiselskaper digitale verktøy som baserer seg på storstilt innsamling, lagring og analyse av elevenes digitale atferd. I en tid med digitalisering og kommunesammenslåinger er det grunn til å tro at norske elevers personvern vil komme under ytterligere press. Kompetanse og bevissthet om personvern må derfor økes både hos leverandører, brukere og ansvarlige i skolesektoren.
I paneldiskusjonen spør vi: Hvorfor skjer de mest alvorlige feilene i kommunene? Hva kan regjeringen og kommunepolitikere gjøre for å bedre situasjonen? Hvor stor er egentlig aksepten for at de store teknologiselskapene får innpass i norske skoler? Og finnes det alternativer til de store aktørene i skolesektoren?
Jan Hjelle, ekspedisjonssjef i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Trine Samuelsberg, kommunaldirektør i byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune
Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge
Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet