For drøyt to år siden trådte den nye personvernforordningen i kraft i Norge. Regelverket ga norske borgere styrkede personvernrettigheter i en tid hvor stadig større deler av vår hverdag, våre handlinger og vår kommunikasjon digitaliseres.

Vi har derfor gjennomført en undersøkelse der vi blant annet har sett nærmere på om folk faktisk kjenner personvernrettighetene sine, hvordan de opplever flyten av personopplysninger på nett og tilliten deres til hvordan offentlige og private virksomheter bruker persondata.

Undersøkelsen avdekker flere bekymringsverdige utviklingstrekk:

Utbredt følelse av mangel på kontroll og maktesløshet

Hele to av tre føler at de har liten kontroll og er maktesløse når det gjelder flyten av personopplysninger på internett. Over halvparten har unnlatt å bruke en tjeneste på grunn av usikkerhet knyttet til hvordan personopplysninger samles inn og blir brukt.

– De siste årene har flere fått øynene opp for hvor mye data som samles inn når vi ferdes på internett, og det er svært vanskelig å ha full kontroll. Svært mange opplever dette kontrolltapet som ubehagelig, og oppgir at de ikke er i stand til å kontrollere flyten av personopplysninger på internett, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Nedkjølingseffekten er reell og må tas på alvor

Usikkerhet knyttet til at vi ikke vet hvordan opplysninger som samles om oss blir brukt, kan føre til at vi endrer atferd. Denne selvreguleringen som følge av overvåkingsfrykt kalles «nedkjølingseffekten». Undersøkelsen avdekker at svært mange svarer at de endrer atferd eller unnlater å gjøre en rekke aktiviteter på grunn av usikkerhet knyttet til selskapenes bruk av deres personopplysninger. Halvparten av de spurte har avstått fra å delta i en debatt på nett som følge av denne usikkerheten. Én av tre har avstått fra å søke informasjon på internett og én av to har unnlatt å gjennomføre netthandel.

– Dette er svært høye tall som viser at usikkerhet knyttet til private selskapers innsamling og bruk av personopplysninger fører til en sterk nedkjølingseffekt, sier Thon.

Kjennskap til personvernforordningen har nær sammenheng med sosioøkonomisk status

To av tre kjenner til personvernforordningen og rettighetene som følger av den. Langt flere med høy utdannelse og inntekt innehar denne kunnskapen.

– Personvern er en menneskerettighet, men kjennskap til regelverket en forutsetning for å kunne utøve sine rettigheter, understreker Thon. Det er derfor svært uheldig at sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og kjennskap til regelverket er såpass stor.

Svært lav tillit til virksomheter bak sosiale medier og søkemotorer

Det satses stort på datadrevet innovasjon og verdiskaping, både i privat og offentlig sektor. En avgjørende forutsetning for å lykkes i den datadrevne tidsalderen er tillit til at borgernes personvern ivaretas. Nordmenn har gjennomgående høy tillit til offentlige virksomheter, og svært lav tillit til selskapene bak sosiale medier, søkemotorer og meldingstjenester. Det er også stor forskjell på hvilke typer personopplysninger folk mener er beskyttelsesverdige.

– Hvem vi deler hvilke data med er helt sentralt for vår delingsvillighet. Det er derfor uhyre viktig at både offentlige og private virksomheter gjør seg fortjent til vår tillit, sier Thon.

Vi ønsker ikke å dele finansiell informasjon med andre aktører enn banken vår

Det nye betalingstjenestedirektivet har åpnet for økt konkurranse i finanssektoren. Det er i dag mulig for andre aktører enn banker å utvikle løsninger for blant annet betaling, sparing og transaksjoner. Åtte av ti er imidlertid skeptiske til å la andre aktører enn banken få tilgang til denne informasjonen.

– Nordmenn oppfatter slike opplysninger som svært beskyttelsesverdige, og har relativt høy tillit til banken sin. Det betyr at aktører som vil inn på dette markedet må jobbe for å gjøre seg fortjent til vår tillitt og vise at slike løsninger kan utvikles uten at det går på bekostning av personvernet, påpeker Bjørn Erik Thon.

Les hele rapporten vår med funn fra undersøkelsen