Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om endringer i politiloven, politiregisterloven og politiregisterforskriften. Det foreslås blant annet å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål.
Med åpent tilgjengelig informasjon menes informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten.
Forslaget innebærer at PST går fra å være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkret angitte straffbare handlinger, til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere.
- Dette er et prinsipielt skille som krever en bred offentlig debatt, spesielt sett i lys av omfanget av informasjonsinnhentingen, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen.
Hele det åpne internett med nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og annet vil kunne lagres og overvåkes med algoritmer og søkemotorer.
Forslaget vil bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører, kartlegge utviklingen i trusselbildet og oppdage nye fenomener som kan medføre nye trusler.
- De fleste av oss lever en stor del av våre liv på nettet, hvor vi også ytrer oss om forskjellige tema. Hvis man skulle overført den muligheten som PST får til å overvåke den enkelte til den virkelige verden vil det være som om de fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter og hva de sa, alle som deltok i demonstrasjoner med hvilken plakat de holdt og alle som ytret seg blant venner og likesinnede, sier Jan Henrik Mjønes Nielsen.
Datatilsynet vil sende inn et høringssvar innen fristen som er 7. januar 2022.
Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til departementet.