15. desember
I vårt #juletilsyn har vi plukket mange hint fra kjære julesanger om hvor vi bør sette inn støtet. I dag har det ført oss til et eventyrland et stykke sør for Nordpolen.
Juletilsynet har forlatt det snødekte nord for å utforske et eventyrland med grønne marker og statisk dans. Og selv om de lenge har vært mest kjent for sine leprechauns – noen kortvokste, nisseaktige skapninger – har dette eventyrlandet den senere tid blitt mer beryktet for sine store kjemper. Noen kaller dem monstre, men det korrekte begrepet er teknologigiganter.
Eventyrverdener flest er jo kjent for glinsende skatter, men i Klappeland har de tvert imot nesten ingen skatt. Det forklares ofte at det er nettopp derfor så mange av teknologigigantene har havnet akkurat på denne lille, grønne øya. Men juletilsynet har fått innsyn i dokumenter og prosesser som antyder at det finnes flere – og kanskje viktigere – forklaringer.
Dette landet, offisielt kjent som Irland, har fått rykte på seg som den frieste havna i et personvernmessig strengt regulert Europa. I denne kronikken på Rett24.no tar seksjonssjefen for Datatilsynets internasjonale avdeling, Tobias Judin, for seg personvernpraksis som potensielt trekkplaster for teknologigigantene.
Men – holder ikke de største tek-gigantene til på vestkysten i USA, tenker du kanskje? Jo, men for å være på markedet i EU er det hensiktsmessig å være registrert i et europeisk land. Og det er da manges pekefinger har landet på Irland. Hvordan irske myndigheter skjøtter sitt ansvar, når Dublin har blitt en global hub for persondata, blir problematisert i denne forskningsartikkelen på The Social Science Research Network (SSRN).
God lesning!
Og mens vi venter på neste postgang fra juletilsynet, kan vi jo gruble på hva "Jeg gikk meg over sjø og land" egentlig har med jula å gjøre.