Sliter du med personvernregelverket i forbindelse med kunstig intelligens? Det gjør på en måte Datatilsynet også. For på et så ferskt felt er det nemlig lite rettspraksis å vise til. Teknologien ligger i forkant av jussen. Men Datatilsynets sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens kan gi gjensidig hjelp.
Det er bare drøyt et halvår siden sandkassa ble lansert. Men den får oppmerksomhet og omtale i inn- og utland, og allerede er det klart for andre søknadsrunde. Sandkassa er et tilbud der juridisk og teknologisk kompetanse fra Datatilsynet samarbeider med KI-utviklere om å finne personvernvennlige løsninger. Deltagerne får svar på spørsmålene sine og forhåpentligvis løsninger på problemene sine. Datatilsynet får mulighet til å gå i dybden på GDPR-relaterte KI-problemstillinger, og dermed utvikler jussen seg ved at juridiske gråsoner blir kartlagt.
– Jeg tror sandkassa er en effektiv metode for å utforske grensene for innovasjon og personvern – og ikke minst hvordan disse to kan gå hånd i hånd, sier Kari Laumann, prosjektleder i sandkassa.
Poenget med en regulatorisk sandkasse, er at Datatilsynet ikke bare skal være et politi som kommer med pekefingre og saftige bøter når noen bryter personvernparagrafene. I sandkassa skal tilsynet være kreative og konstruktive sammen med gründere og organisasjoner som vil utvikle KI-teknologi i tråd med godt personvern. Målet er at sandkassa skal fremme innovasjon på KI-fronten.
– Skal vi klare å utnytte de fantastiske mulighetene teknologien gir oss, er det viktig å utforske grenser. Denne sandkassa muliggjør det på en spennende måte. Det er flott å se hvordan virksomhetene og myndighetene jobber sammen for samfunnsnyttig og personvernvennlig KI, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.
Når det nå åpnes for en ny søknadsrunde med frist 15. september, kan Laumann vise til gode erfaringer fra den første runde. Age Labs, KS, NAV og Secure Practice, som ble valgt ut, er godt i gang med sin sandkasseutforskning.
Laumann oppsummerer erfaringene i tre ord: spennende, utfordrende og gøy.
– Dialog er nøkkelordet i sandkassa, og jeg opplever at det er gode diskusjoner i alle prosjekter. Dette er en ny måte å jobbe på for alle parter og det kan være utfordrende. Men det er gøy å være i utforskningsfase i jakt på ulike løsninger.
– Sandkassemetoden er jo litt ny, men den brer om seg. Det finnes flere sandkasser innen fintech, og vi er i kontakt med tilsyn i andre land som har etablert sandkasser eller planlegger å gjøre det. Sandkasser er jo foreslått av EU-kommisjonen som et tiltak for å fremme KI-innovasjon, forklarer Laumann
For hver enkelt sandkassedeltaker er det en unik anledning til å få med seg personvernekspertene i Datatilsynet på å gå i dybden i problemstillingene. Å få denne type grundig veiledning er ikke noe Datatilsynet har mulighet til å tilby enkeltaktører utenfor sandkassen.
– Jeg opplever at det er stor motivasjon for å få til godt personvern i løsningene som utvikles i norske virksomheter. Sandkassa er en unik mulighet til å få hjelp til å bygge inn personvern på en god måte fra start, sier Laumann.
Det stilles noen grunnleggende kriterier til sandkassesøkerne, blant annet at KI-løsningen må benytte persondata. Bortsett fra det åpner sandkassa for et vidt spekter av søkere fra både privat og offentlig sektor, store og små aktører og fra alle bransjer. Og Laumann har et godt råd til de som kaster seg over søknadsskjemaet:
– Det er viktig for oss at søkerne har en eller flere konkrete problemstillinger knyttet til kunstig intelligens og personvern. Og ellers er vi spesielt interessert i å velge prosjekter som kan belyse tematikk flere lurer på.
I den første søknadsrunden i vinter kom det 25 søknader. Hva tror Laumann om størrelsen på søknadsbunken når fristen går ut 15. september?
– Hmm! Erfaringer fra andre sandkasser tilsier at det kommer færre søknader enn i første runde. Men vi satser selvfølgelig på det motsatte. Vi skal få flere enn 25 i runde to!
Gå til søknadssiden for praktisk informasjon om søknadsprosessen og nedlastbart skjema