Flere og flere politimyndigheter i Europa benytter eller har til hensikt å ta i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi. Teknologien kan brukes til en rekke formål, for eksempel å autentisere eller identifisere personer i overvåkingslister, bilder og videoer, eller overvåke en persons bevegelser i det offentlige rom.

Retningslinjene skal veilede nasjonale lovgivere, så vel som til politi- og rettshåndhevende myndigheter, om implementering og bruk av teknologisystemer for ansiktsgjenkjenning.

Biometri og kunstig intelligens

EDPB understreker at ansiktsgjenkjenningsverktøy bare bør brukes dersom det er nødvendig og forholdsmessig i forhold til formålet.

- Selv om moderne teknologi gir fordeler for rettshåndhevelse, for eksempel rask identifisering av mistenkte for alvorlige forbrytelser, må bruken tilfredsstille kravene til nødvendighet og proporsjonalitet. Ansiktsgjenkjenningsteknologi er uløselig knyttet til behandling av personopplysninger, inkludert biometriske data, og utgjør en alvorlig risiko for individuelle rettigheter og friheter, sa leder av EDPB, Andrea Jelinek, i en pressemelding fra EDPB (edpb.europa.eu).

Ansiktsgjenkjenningsteknologi er bygget på behandling av biometriske data, og omfatter derfor behandling av såkalt særlige kategorier av personopplysninger. Slike opplysninger er ekstra godt vernet etter personvernforordningen. Ofte bruker slik teknologi komponenter av kunstig intelligens eller maskinlæring. Selv om dette muliggjør databehandling i stor skala, finnes det også risiko for diskriminering og resultater som er feil.

Ute på høring

Retningslinjene ligger nå ute på offentlig høring frem til 27. juni 2022. Både retningslinjene, og informasjon om hvordan man gir innspill, er tilgjengelig på EDPBs nettsider (edpb.europa.eu).