En ny undersøkelse om nordmenns bruk og holdninger til generativ kunstig intelligens viser at vi er delt og usikre på nytten og konsekvensene av denne nye teknologien. Men én ting er de fleste enige om: kunstig intelligens utfordrer personvernet.
I tillegg er de som bruker slike verktøy basert på kunstig intelligens (KI) mer positive enn de som ikke har prøvd.
Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov, på oppdrag fra Datatilsynet og Teknologirådet. Det er i perioden 22. til 25. januar 2024 gjennomført til sammen 1009 nettbaserte intervjuer med et representativt utvalg av Norges befolkning i alderen 18 år og eldre.
*Generativ KI ble i denne sammenhengen presentert i form av de 8 mest kjente verktøyene: ChatGPT, Copilot, My AI (Snapchat), Bard (Google), Midjourney, Dall-E, GPT-4, GitHub Pilot, Andre KI-verktøy.
Hvilke holdninger har vi til KI? Ser vi potensial eller fare? Vi ba respondentene ta stilling til ulike påstander om KIs overordnede påvirkning på samfunnet, om nytte i privatliv, på jobb og i skolen, og som hjelp i behandling av mental uhelse.
Med noen få unntak viser svarene at vi er delt og usikre på denne teknologien. Vi er usikre på om den kan være nyttig for oss selv, men også på hvordan inntoget av KI vil påvirke samfunnet for øvrig.
Om lag 1 av 4 nordmenn er helt eller delvis enige i at KI er godt nytt for Norge, mens omtrent like mange er helt eller delvis uenige. Nesten halvparten svarer at de verken er enige eller uenige, eller at de ikke vet.
På påstandene om KIs nytteverdi på jobb, skole og fritid fordeler svarene seg omtrent på samme måte. Kun 28 prosent er helt eller delvis enige i at KI kan bidra til å forenkle arbeidsoppgaver eller hjelpe dem i kreative prosesser. En marginalt større andel mener det kan være nyttig å sparre med KI om hverdagslige gjøremål (33 prosent). I skolesammenheng er det kun 27 prosent som ser et potensial i persontilpassede KI-assistenter, mens 31 prosent er helt eller delvis uenige i at elever bør få et slikt tilbud.
Den jevnt over store andelen usikre svar («Verken enig eller uenig» og «Vet ikke») tyder på at det kan være krevende å ta stilling til påstander om bruk av KI-verktøy så tidlig i introduksjonen av en svært potent og omdiskutert teknologi.
De fleste er imidlertid enige om en ting: De er bekymret for hvordan KI bruker personopplysninger.
I utviklingen og treningen av generativ KI-verktøy, som ChatGPT, er det brukt enorme mengder data som er «skrapt» fra internett, deriblant personopplysninger. Enkelte tjenester bruker også innholdet som vi brukere bidrar med, altså vår interaksjon med dem (såkalte «prompts»), for å trene opp og utvikle tjenestene ytterligere. Å miste oversikten over hva disse opplysningene brukes til representerer en utfordring for personvernet.
At så mange som 59 prosent er helt eller delvis enige i at de er bekymret for hvordan personopplysninger blir brukt av KI indikerer at dette er en utfordring som er relativt godt kjent, mens 31 prosent er usikre eller ikke vet om de er enige i påstanden eller ikke.
Når vi ser på hvordan de som har brukt ett eller flere KI-verktøy svarer på denne påstanden, og sammenligner med de som ikke har brukt et slikt verktøy (se graf under), finner vi ingen signifikante forskjeller. Dette er den eneste påstanden de to gruppene er enige om.
Vi ser altså at nordmenn generelt er skeptiske til å bruke KI i tjenester for å løse hverdagslige oppgaver på jobb, skole og fritid. Ser vi på mer intime bruksområder, øker skepsisen ytterligere.
Over halvparten av nordmenn (54 prosent) liker ikke ideen om en KI-psykolog, mens 16 prosent ikke er fremmed for tanken. Blant de siste finner vi en signifikant større andel unge i alderen 18 til 29 år (24 prosent) og 30 – 39 år (24 prosent), mens kun 8 prosent i alderen 60 år og over kunne tenke seg det samme.
At KI kan fungere som samtalepartner for ensomme mennesker er det imidlertid en større andel som er enig i. 28 prosent mener dette kan være et nyttig bruksområde for kunstig intelligens, også her er det de unge som skiller seg ut. Så mange som 45 prosent av gruppen i alderen 18-29 år mener KI er egnet for et slikt formål, mens det igjen er de over 60 som i størst grad er uenige.
57 prosent er helt eller delvis enige i påstanden om at det menneskelige aspektet ved KI er skremmende. Det er en signifikant større andel kvinner enn menn, og eldre over 60 år enn yngre, som mener dette.
De som sier at de har prøvd ett eller flere verktøy er, med unntak av en påstand, signifikant mer positive til KI enn de som ikke har prøvd.
På påstanden om at KI er godt nytt for Norge svarte 16 prosent av de som ikke har prøvd KI-verktøy at de er helt eller delvis enige, mens 46 prosent blant de som bruker KI-verktøy svarte det samme.
Størst forskjell er det på hvordan gruppene vurderer KI-verktøyenes nytteverdi. Mens 17 prosent blant de som ikke har erfaring med verktøyene er helt eller delvis enige i at det kan være nyttig å sparre med KI om hverdagslige gjøremål, er det 56 prosent blant brukerne som sier det samme. Tilsvarende mener 14 prosent av ikke-brukerne at verktøyene kan være nyttige i en jobbsammenheng, mot 48 prosent av brukerne.
Avstanden er mindre når det gjelder KIs evne til å fremstå som mennesker. 61 prosent blant ikke-brukerne er helt eller delvis enige i at den egenskapen er skummel, mot 53 prosent blant brukerne.
Det er en signifikant større andel brukere enn ikke brukere som har valgt alternativet «Verken enig eller uenig» på flere av påstandene, mens ikke-brukere i signifikant større grad velger det tydeligere alternativet «Vet ikke». Dette kan tyde på at også de som har erfaring med KI-verktøy opplever at de mangler oversikt, og at det er vanskelig å ta stilling til tenkte scenarier det foreløpig ikke er utviklet tjenester for.
Vi har altså sett at de som har erfaring med KI-verktøy jevnt over er signifikant mer positive enn de som ikke har samme erfaring. Bortsett fra på ett punkt: De er like bekymret for hvordan KI bruker deres personopplysninger.
