Mange store nettplattformer ber brukerne om samtykke til å spore dem. Plattformene må da gi brukerne et helt frivillig valg, og såkalte "pay or okay"-modeller vil trolig ikke oppfylle dette kravet.
Stadig flere nettjenester gir brukerne et valg mellom å samtykke til sporing og profilering for markedsføringsformål, og å betale en avgift – såkalt "pay or okay". I en fersk uttalelse rettet mot de store internettplattformene slår Det europeiske personvernrådet (EDPB) fast at en slik løsning i de fleste tilfeller ikke vil utgjøre gyldig samtykke. Grunnen er at brukerne ikke får et reelt valg.
– Personvernrådet er krystallklare på at personvern er en menneskerettighet for alle og ikke en betalingsvare. Man kan ikke bruke trussel om avgifter som et pressmiddel for å tvinge frem samtykke, sier Tobias Judin, seksjonssjef for internasjonal seksjon.
Personvernrådet peker på at brukere som ikke er i en posisjon til å betale, kan føle seg tvunget til å samtykke for å unngå å bli utestengt fra tjenester som er viktige for dem. I mange tilfeller er det ikke mulig å bytte til en alternativ tjeneste, for eksempel fordi alle venner og kontakter er på en gitt plattform, fordi viktig informasjon deles på plattformen, eller fordi man har investert mye i å bygge opp en følgerbase og likerklikk der. Loven sier at brukerne ikke skal risikere negative konsekvenser hvis de nekter samtykke.
Personvernrådet peker videre på at plattformer som ønsker å utforske "pay or okay", bør gi brukerne ytterligere alternativ for å sikre valgfriheten. I stedet for et binært valg mellom å samtykke og betale, bør brukerne også kunne velge et kostnadsfritt alternativ med personvernvennlig markedsføring som ikke innebærer sporing og profilering. Dette vil være et nøkkelelement når tilsynsmyndighetene går på tilsyn.
– Når datatilsynsmyndighetene skal håndheve loven, vil de legge Personvernrådets uttalelse til grunn. Derfor er uttalelsen svært viktig, tilføyer Judin.
Et sentralt budskap i uttalelsen fra Personvernrådet, er at når plattformene ber brukerne om samtykke til å bruke personopplysninger, har de ansvaret for å vise at brukerne har fått et helt fritt og rettferdig valg. Er de ikke i stand til å dokumentere dette, kan tilsynsmyndighetene slå hardt ned på dem.
Uttalelsen fra Personvernrådet ble vedtatt etter en forespørsel fra datatilsynsmyndighetene i Norge, Nederland og Hamburg. Forespørselen ba om en vurdering av "pay or okay" på store internettplattformer, siden personvernrisikoene kan være ekstra fremtredende på slike plattformer.
Det europeiske personvernrådet planlegger nå å lage mer generelle retningslinjer om "pay or okay"-modeller for alle typer tjenester. Personvernrådet vil legge til rette for at alle kan komme med innspill til dette arbeidet.
– Loven og vurderingene er selvsagt like for alle. Samtidig vil retningslinjene gjøre det mulig å gå enda mer i dybden og gi flere typer eksempler, avslutter Judin.