Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. Vi mener at forslaget om å opprette nasjonale individdataregistre innebærer et uforholdsmessig inngrep i personvernet.
Vi erkjenner behovet for, og samfunnsnytten av, mer kunnskap om barn i barnehager og skoler. Registrene vil blant annet gi kunnskap om skolenes bidrag til læring, årsaker til manglende gjennomføring av videregående skole, fravær og kjønnsforskjeller.
I høringssvaret er vi imidlertid tydelige på at vi mener at forslaget innebærer et stort inngrep, både i personvernet til det enkelte barn, men også i personvernet på samfunnsnivå.
- Personvernregelverket gir barn en særlig beskyttelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Kristin Skolt.
Individregistrene skal bestå av en stor mengde personopplysninger om alle norske barn og deres familie. Sammenstillingen vil føre til at både tilgjengeligheten av personopplysningene og koblingsmulighetene med andre registeropplysninger blir betydelig større enn i dag.
- Vi mener forslaget innebærer en endret maktbalanse mellom myndighetene og enkeltindividet, som kan påvirke tilliten til statlige myndigheter negativt, sier Kristin Skolt.
Vi mener det er grunn til å stille spørsmål om hvor mye personopplysninger vi som samfunn ønsker, og som vi anser som nødvendig, at myndighetene skal ha om hver enkelt. Dette er et prinsipielt spørsmål som vi mener det er viktig at Stortinget tar stilling til før de vedtar opprettelsen av de foreslåtte individregistrene.
- Vi mener videre at de rettighetene til de registrerte må ivaretas på en bedre måte i registrene for at inngrepet skal anses forholdsmessig, sier Skolt.
Vår konklusjon er at forslaget ikke anses som et forholdsmessig inngrep i personvernet til det enkelte barnet og dets familie, sett opp mot formålet om å forbedre barnehage- og skoletilbudet.
Les forslaget fra Kunnskapsdepartementet på Regjeringen sine nettsider.