Alle som søkte får bli med
Datatilsynet og Finanstilsynet har besluttet å ta inn alle de fem prosjektene som søkte om å få bli med i datadelingssandkassen. Prosjektene skal utforske muligheter for datadeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
– Vi hadde stor tro på ideen og på prosjektet, og vi opplevde at den ble tatt godt imot da vi lanserte sandkassen på Hvitvaskingskonferansen i høst. Men at vi skulle få inn fem store prosjekter med veldig kapable aktører, det er en gledelig overraskelse, sier direktør i Finanstilsynet Per Mathis Kongsrud.
Direktør i Datatilsynet, Line Coll, innrømmer at hun ikke hadde sett for seg å sette i gang fem prosjekter.
– Men alle prosjektene er så viktige, de vil gi stor effekt for finansbransjen, og de vil gi stor læringseffekt for oss internt. Så vi kaster oss rundt, tar sats, og rydder plass til alle de fem prosjektene, sier Coll.
De fem prosjektene er:
- DNB, Norsk Regnesentral, Sparebank1, Nordea og Eika.
Informasjonsdeling for å forhindre bedragerier og svindel. - BankID BankAxept.
Utvidet innsamling av data fra brukerstedene til det eksisterende antisvindelsystemet. - BN Bank og Skatteforsk – Centre for Tax Research ved NMBU.
Utforske mulighet for bedre utnyttelse av informasjonen bankene samler inn og rapporterer om mulig økonomisk kriminalitet. - Finans Norge Forsikringsdrift.
Opprette tipskanal for å redusere forsikringssvindel. - Eika Gruppen sammen med KPMG
Sentralisering av antihvitvaskingsarbeidet til bankene i gruppen.
Motstridende regelverk?
Effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet krever samarbeid og datadeling. Dette er krevende fordi ulike regelverk oppleves å stille noe motstridende krav. Finanstilsynet og Datatilsynet inviterte derfor i høst banker til å søke om å delta i den regulatoriske sandkassen med prosjekter som utforsker muligheter for datadeling.
– Sandkassen er et godt sted for å utforske muligheter og identifisere eventuelle hindre. Det er en fleksibel, uformell møteplass. Vi skal ikke bygge tekniske løsninger, det gjør bankene best selv, men vi skal diskutere og avklare regulatoriske spørsmål, sier Coll.
Formålet med sandkassen er at prosjektene kan utforske de mulighetene for datadeling som ligger i dagens regelverk, samt vurdere eventuelle behov for regelverksutvikling. Prosjektene vil dermed kunne gi nyttige avklaringer for næringen, og innsikt for Datatilsynet og Finanstilsynet som kan inngå i videre vurderinger av regelverket.
Raske gevinster
Både banknæringen og politiet har en stund pekt på at strenge personvernregler hindrer dem i å dele informasjon som kan stanse svindel og hvitvasking. Men er det reelle juridiske hindre, eller er det opplevde hindre som er mer et spørsmål om kultur?
– De raskeste gevinstene av sandkasseprosjektene får vi der vi oppdager at den ønskede datadelingen er innenfor regelverket, og at det "bare" er frykten for å bryte regelverket som har stått i veien. Der kan vi få raske avklaringer og sørge for tydelig og konkret veiledning til næringen, sier Coll.
Der det viser seg å være reelle juridiske hindre, kan prosjektene utforske om det finnes andre veier til målet. Men de kan også, dersom de ser at en konkret type datadeling som vil være effektiv i kampen mot økonomisk kriminalitet støter på reelle regulatoriske hindringer, vurdere hvilke konsekvenser det vil få å endre loven for å gjøre den aktuelle datadelingen mulig.
– Det er jo politikerne som bestemmer lovene. Men jeg tror det vil veie tungt hvis både Finanstilsynet, Datatilsynet og finansnæringen sammen kommer med konkrete forslag til endringer i regelverket, sier Coll.
Starter straks
Nå skal Datatilsynet og Finanstilsynet i samarbeid med deltakerne planlegge gjennomføringen av prosjektene. De må konkretisere og avgrense problemstillingene som skal belyses og lage en prosjektplan. Men det er ventet at arbeidet i de fleste sandkasseprosjektene vil starte opp mer eller mindre umiddelbart.
– De fem prosjektene løfter interessante problemstillinger som vil kunne gi ny kunnskap av stor nytte for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, både for foretakene, næringen og myndigheter. Søkerne representerer store foretak og utgjør en betydelig del av bankmarkedet i Norge, sier Kongsrud.
– Så tenker jeg denne satsingen er et viktig signal i flere retninger. Både til finansnæringen og oppover til politikere. Ja, også til oss som er brukere av finanstjenester. At her tar finansbransjen personvernet på alvor, og er opptatt av å finne gode løsninger med balanse mellom det å bekjempe økonomisk kriminalitet og samtidig ivareta den grunnleggende verdien som ligger i å ha godt personvern i tjenestene sine, sier Coll.
Når prosjektene er ferdige, skal det komme en sluttrapport fra hvert prosjekt. De vil være åpne for alle til å ta lærdom fra.