Når er kameraovervåking lov?
I personvernregelverket finner man mange generelle regler for hvilke plikter en virksomhet har når den behandler personopplysninger - slik som opptak fra kamera. Disse pliktene må alle som driver kameraovervåking sette seg inn i. Denne veiledningen er ment som en utfylling til disse reglene.
Kameraovervåking skal ikke godkjennes av Datatilsynet. Den som overvåker har selv ansvaret for å overholde alle reglene i loven før overvåkingen settes i gang. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste kravene. Bruk av uekte kamerautstyr (dummyer eller lignende) og falske skilt om kameraovervåking må oppfylle de samme kravene.
Helt overordnet må overvåkingen ha et behandlingsgrunnlag for å være lov. Som regel er «interesseavveining» det eneste behandlingsgrunnlaget som er relevant å se på i denne sammenhengen, så denne veilederen tar utgangspunkt i hva som kreves for å bruke interesseavveiing som behandlingsgrunnlag.
1. Krav om formålsbegrensning
Prinsippet om formålsbegrensning setter noen rammer for når og hvordan man kan bruke kameraovervåking. Man må skriftlig definere et klart formål med overvåkingen. Overvåkingen kan ikke brukes på måter som er uforenlige med det definerte formålet. Kameraovervåking for sikkerhetsformål kan for eksempel ikke senere brukes til å sjekke de ansattes timelister.
Les mer om fastsetting av formål
2. Krav om nødvendighet
Kameraovervåkingen må være nødvendig for formålet. Man bør først tenke grundig gjennom om overvåkingen vil ha en forebyggende virkning eller betydning for oppklaring av hendelser. Vil det hjelpe, og i så fall mot hva? Kameraovervåking må være et egnet tiltak for det man ønsker å oppnå.
Særlig like etter hendelser som skaper utrygghet, sinne eller frustrasjon, vil et ønske om tiltak og handling melde seg. Kameraovervåking er noe synlig og konkret, og kan være lett å ty til for å vise at man har gjort noe. Det er ikke en god nok begrunnelse. Det må foreligge en vurdering som viser at overvåkingen kan være et egnet virkemiddel for å oppfylle formålet.
Deretter må man tenke over om problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom andre egnede, men mindre inngripende tiltak. Dersom det kan det, kan man ikke kameraovervåke. I enkelte tilfeller kan det kreves at den som vil overvåke har prøvd ut alternative løsninger uten å oppnå ønsket effekt.
Eksempler på alternative tiltak er
- fysisk sikring
- begrenset adgang eller adgangskontroll, samt låse- og alarmsystemer,
- tilstedeværelse gjennom økt bemanning eller vakthold
- økt lyssetting, og
- oppmerksomme ansatte, opplæring og gode rutiner
3. Krav om interesseovervekt
Interessen i å kameraovervåke må veie tyngre enn personvernet til de som blir overvåket. Alle har en viss rett til sporfri ferdsel, og kameraovervåking er et inngrep i denne retten. Dermed må det tungtveiende interesser til for å kunne kameraovervåke. Interesseavveiningen påvirkes også av hvilke personvernvennlige tiltak man har iverksatt og hvordan de berørte opplever overvåkingen.
En virksomhet vil for eksempel ikke kunne bruke kameraovervåking til å følge med på arbeidstakernes arbeidsinnsats. I de tilfellene vil de ansattes krav på personvern veie tyngre enn arbeidsgiverens interesse i å følge med på det de gjør.
Eksempler på tungtveiende interesser som derimot vil kunne veie tyngre enn personvernet til de berørte, er vern av liv og helse eller forebygging og oppklaring av straffbare handlinger der det er stor fare for kriminalitet. I slike tilfeller må det imidlertid foreligge et konkret problem av betydning – det er ikke tilstrekkelig at noe kan skje i fremtiden (i så fall kunne jo alle virksomheter ha brukt dette argumentet til å kameraovervåke alle områder).
Overvåking med lyd er så inngripende at det normalt ikke er tillatt. Skjult lydopptak av andres samtaler kan dessuten være straffbart.
Sensitive personopplysninger
Dersom overvåkingen går ut på å samle inn sensitive personopplysninger, stedet man overvåker er uløselig knyttet til sensitive forhold (for eksempel kameraovervåking ved inngangen til en moské) eller kameraene bruker ansiktsgjenkjenning, gjelder det strengere regler.
