Hva vi ikke kan hjelpe med
I noen sammenhenger kan ikke Datatilsynet hjelpe, men dere må kontakte andre. Vi har laget en liten oversikt over noen typiske tilfeller.
I noen sammenhenger kan ikke Datatilsynet hjelpe, men dere må kontakte andre. Vi har laget en liten oversikt over noen typiske tilfeller.
Telefonsalg og adressert reklame, såkalt direkte markedsføring, er regulert i markedsføringsloven. Adgangen til å reklamere per sms eller e-post er også regulert der. Markedsføringsloven håndheves av Forbrukertilsynet. Dersom du har spørsmål som omhandler markedsføring bør du derfor kontakte dem.
Hvis en nummeropplysningstjeneste (for eksempel Gule Sider, 1881.no eller Gul Index) offentliggjør opplysninger om telefonnummeret ditt, adresse og så videre uten at du ønsker det, må du ta kontakt med teletilbyderen din for å reservere deg mot dette. Nummeropplysningstjenestene må holde seg oppdatert på reservasjoner som kunder legger inn hos teletilbyderne sine.
Dersom du har vært utsatt for identitetstyveri, for eksempel ved at en annen person har misbrukt ditt navn eller fødselsnummer til å ta opp et lån, bør du anmelde forholdet til politiet.
Les mer om id-tyveri
Dersom brukerkontoen din på en plattform er hacket, bør du også anmelde forholdet til politiet. Datatilsynet kan dessverre ikke hjelpe deg med gjenoppretting av kontoer eller anmeldelse, men du kan finne gode råd hos slettmeg.no.
Dersom medier (slik som aviser, blader eller tv) publiserer tekst eller bilder av personer, er dette normalt ikke noe du kan klage inn til Datatilsynet. Pressens bruk av personopplysninger er normalt ikke omfattet av personvernregelverket. Dersom du ønsker å klage på pressen, kan du gjøre dette til Pressens faglige utvalg (PFU).
Les mer om personvern vs. journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål
Personopplysningsloven gjelder som utgangspunkt ikke når privatpersoner behandler personopplysninger for sitt eget private formål. Det betyr for eksempel at vi ikke kan bistå i forbindelse med at en privatperson benytter:
Dersom en privatperson oppnår skattepliktig inntekt gjennom behandlingen, vil loven antagelig gjelde.
Dersom en privatperson publiserer opplysninger om andre på nett, kan loven likevel gjelde. Da må publiseringen vurderes opp mot ytringsfriheten.
Når det behandles personopplysninger i saker som reguleres av rettspleielovene, gjelder ikke personopplysningsloven. Med "rettspleielovene" menes først og fremst domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven (lovdata.no). Behandlingen er da regulert i prosesslovgivningen.
Dette betyr at vi ikke kan hjelpe når det gjelder domstolenes behandling av personopplysninger i forbindelse med straffesaker og sivile saker.
Les mer om politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger
Taushetspliktsbestemmelsene er gjerne begrunnet med personvernhensyn. Det er likevel ikke først og fremst Datatilsynets oppgave å føre kontroll med at taushetsplikt etterleves.
Hvilken informasjon offentlig ansatte lov til å dele, avhenger av hjemlene for deling av informasjon som gjelder for den aktuelle virksomheten. Det kan for eksempel være folketrygdloven (NAV), barnevernsloven (barneverntjenesten) eller helsepersonelloven (helsepersonell).
Når informasjon deles, skal det gjøres en konkret, faglig vurdering, og som regel er det rom for tolkning og bruk av skjønn. Datatilsynet har ikke den faglige kompetansen som trengs for å overprøve de faglige vurderingene NAV, barneverntjenesten eller helsepersonell gjør knyttet til hvilken informasjon som kan deles. Det gjør det vanskelig for oss å ta stilling til om det har skjedd et brudd på taushetsplikten.
Dersom du mistenker brudd på taushetsplikten, kan du derfor henvende deg andre steder:
Hvilke personopplysninger det er nødvendig for en ansatt i en offentlig virksomhet å se for å utføre sitt arbeid, avhenger av reglene som gjelder for den aktuelle virksomheten. Det kan for eksempel være folketrygdloven (NAV), barnevernsloven (barneverntjenesten), opplæringsloven (skole) eller helsepersonelloven (helsepersonell). Som regel er det rom for tolkning og skjønnsmessige, faglige vurderinger.
Datatilsynet har ikke den faglige kompetansen som trengs for å vurdere hvilke ansatte som skal ha tilgang til hvilke opplysninger. Det gjør det vanskelig for oss å ta stilling til om det har skjedd et ulovlig oppslag i journal.
Hvis du mistenker at det er gjort et ulovlig oppslag i din journal, kan du kontakte arbeidsgiveren til personen du mistenker eller statsforvalteren i fylket.