Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt.

Bilder eller film av personer

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.

Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, må foresatte gi samtykke på disse sine vegne.

Klassebilder er også definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole ønsker å publisere klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare gjøres dersom det er innhentet et godkjent samtykke.

Les mer om samtykke for skoler, barnehager og andre virksomheters bruk av bilder av barn.

Samtykke skal hentes inn før bildet eller filmen deles. Deler du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen med andre, må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.

Situasjonsbilder

Situasjonsbilder kan defineres som bilder der aktiviteten eller hendelsen på bildet er det egentlige motivet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet. Slike bilder kan gjengis offentlig uten samtykke fra de som er avbildet såfremt bildet gjengir forsamlinger eller hendelser som har allmenn interesse. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på konsert, et idrettsarrangement eller i et 17. mai-tog.

Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om publiseringen av et situasjonsbilde ikke må baseres på et samtykke, vil det fortsatt være en behandling av personopplysninger hvis man kan kjenne igjen enkeltpersoner, og da gjelder personopplysningsloven.

Før man publiserer kan man derfor for eksempel foreta en interesseavveiing. Det betyr å gjøre en vurdering av om formålet med publiseringen er nødvendig for å vareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern.

Spesielt om barn og unge

Når det gjelder barn og unge er det de foresatte som tar avgjørelsen - selv om publiseringen gjelder barnet. Det er derfor svært viktig at de voksne viser ekstra stor varsomhet ved publisering av bilder av barn. 

Når skoler, barnehager, organisasjoner eller lignende ønsker å legge bilder på nett, må de foresatte gis anledning til å reflektere over om de virkelig ønsker at bilder og andre personopplysninger om eget barn skal være tilgjengelig over nettet.

En publisering på skolens hjemmesider eller andre steder må omtales spesielt i et samtykkeskjema som de foresatte får på skolen. Det er viktig at de foresatte gis god nok informasjon før de blir bedt om å gi samtykke til fotografering og eventuell publisering - med eller uten fullt navn - på nett. I den forbindelse bør det også informeres om at de foresatte til enhver tid har anledning til trekke dette samtykket tilbake.

Vi har laget en egen veiledning om bilder av barn der du kan lese mer om dette, samt finne konkrete råd og tips. Innholdet egner seg godt som både informasjons- og diskusjonsgrunnlag for skoler, barnehager eller andre som ønsker å fotografere og eventuelt dele bilder av barn. Vi har der også laget noen forslag til hva en samtykkeerklæring bør inneholde

Uønsket publisering?

Dersom noen har publisert eller delt bilder, filmer eller annet om deg uten lov kan du følge disse rådene:

1. Kontakt personen som har delt informasjonen
   Vet du hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes.
   
   
2. Kontakt de som eier nettstedet eller appen
   Dersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil høre på deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. 
   
   
3. Kontakt noen som kan hjelpe
   • Slettmeg.no gir råd og hjelp til fjerning av uønsket informasjon på nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan gå frem for å fjerne informasjon selv på ulike nettsteder og applikasjoner.
   • Dersom du har prøvd alt ovenfor, men den som har publisert informasjonen om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med oss i Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg.
   • Konfliktrådet kan også hjelpe deg med å løse fastlåste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for møter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale konfliktråd for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg. Mange saker om netthets havner hos Konfliktrådet.
     
     
4. Kontakt politiet
   Mener du at opplysningene som er publisert er så alvorlige at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet. Ta skjermbilder og dokumenter hvem som har delt, og hvor og når det er delt.

Du kan eventuelt lese mer om uønskede hendelser på nett på vår eksterne nettressurs dubestemmer.no