For å kunne gjennomføre en svindel må en ID-tyv som regel tilgang til to ting:

1. personopplysninger
2. personlige dokumenter

En identitetstyv kan lykkes med mindre svindelforsøk om han eller hun har tilgang til noens personopplysninger slik som navn, adresse, fødselsnummer og e-post. Det har vist seg at disse opplysningene har vært tilstrekkelig for å for eksempel kunne tegne et falskt mobilabonnement på nett. Samtidig er det sånn at du, når du bestiller et mobilabonnement, blir kredittvurdert. Det betyr at du skal motta et brev om at du har blitt kredittvurdert til din folkeregistrerte adresse. Dersom du mottar et slikt gjenpartsbrev uten å forstå hvorfor, må du snarest ta kontakt med den som har kredittvurdert deg.

Personopplysninger kan samles inn ved masseinnhøsting fra nettsider med dårlig sikkerhet eller ved at utro tjenere henter ut slik informasjon ulovlig. Opplysninger som er samlet inn på denne måten selges gjerne videre til kriminelle. De velger sannsynligvis ofre ut fra den informasjon de har kjøpt, for eksempel kjønn, alder, inntekt, gjeld, formue og bosted. Når identitetstyven har valgt seg ut et offer, vil han eller hun ofte forsøke å skaffe seg ny relevant tilleggsinformasjon om vedkommende og få tilgang til personlige dokumenter. Et sted tyven kan finne dette er postkassen eller søppelkassen. Konvolutter fra skattemyndighetene, bank- og finansinstitusjoner, passmyndighetene og ulike offentlige kontorer kan gi tyven flere opplysninger.

Dersom identitetstyven får tak i et identitetsdokument for eksempel fra postkassen din, er det meste av forberedelsene på plass. Eventuelt kan tyven få tak i slike identitetsdokumenter gjennom et målrettet tyveri.

Utrustet med personopplysninger, relevante dokumenter og et anerkjent identitetsbevis, vil identitetstyven i mange tilfeller kunne gjøre stor skade. I Norge har det vært eksempler på at ID-tyver har klart å ta  opp gjeld i andres navn på opp mot en million kroner eller kjøpe ny bil ved hjelp av et stjålet identitetsbevis