Hvor er kameraovervåking lov?

Man må begrense overvåkingen til egen eiendom. En virksomhet kan for eksempel ikke overvåke nabobedriftens område.

I dette kapittelet vil vi se nærmere på:

• kameraovervåking i private hjem
• offentlige myndigheters kameraovervåking
• private virksomheters kameraovervåking
• spesielle typer overvåking

Private hjem

En privatperson kan lovlig overvåke eget hus og hage. Kameraet kan imidlertid ikke samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom. Privatpersoner kan heller ikke overvåke andres private sfære slik som leieboere og deres besøkende. Kameraovervåking kan føre til konflikter i naboforhold hvis den ene parten føler seg overvåket av den andre. Les mer om hva du kan gjøre dersom du føler deg ulovlig overvåket

Dersom det bor flere i huset (for eksempel familiemedlemmer) eller det er noen som har ditt hjem som arbeidsplass, må de selvsagt informeres om overvåkingen.

Vær oppmerksom på at selv om overvåkingen kan være lovlig, kan man ikke bruke opptaket helt som man vil. Slike private opptak kan for eksempel vanligvis ikke publiseres uten at de som er på opptaket har samtykket.

Les mer om publisering av bilder på nett

Pleietrengende

Kamera som er satt opp av pårørende for å overvåke pleietrengende i eget hjem, vil være lov etter personopplysningsloven når det gjøres for rent personlige eller andre private formål. Det kan for eksempel være for å overvåke den pleietrengende sitt behov for hjelp og utvikling i privat hjem. Hvis den pleietrengende har samtykkekompetanse, må hun/han gi sitt samtykke til overvåkingen.

Når overvåking av en pleietrengende samtidig fanger opp andre personer, fører det ofte til reaksjoner fra eksempel hjemmesykepleien, hjemmehjelp eller vaskehjelp som utfører arbeid i hjemmet til den pleietrengende. Vi får mange spørsmål om et samtykke fra slikt personell er nødvendig for at overvåkingen skal være lovlig. Hvis formålet til de pårørende er rent personlig eller privat og opptakene ikke vil deles eller publiseres, er det ikke noe krav i loven om et slikt samtykke.

Det er ikke alltid helt klart når et formål er privat og ikke. For eksempel vil det vanligvis ikke kunne regnes som et privat formål dersom et kamera utelukkende brukes for å fange opp eventuelle feil personellet gjør. I tilfeller der det er satt opp kamera og feil personellet gjør mer "tilfeldig" fanges opp, vil kameraovervåkingen og bruken av opptak oftest regnes som privat.

Vi anbefaler en god dialog mellom pårørende og eventuelt personell før overvåkingskamera installeres og brukes der både personell og den pleietrengende ferdes. Ansatte har en viss rett til personvern på arbeidsplassen. Formålet med kameraovervåkingen bør derfor avklares på forhånd for å sikre at det ikke brukes til andre formål enn strengt private.

Borettslag, sameier og andre boligselskap

I et borettslag, boligsameie eller andre boligselskap skal all form for kameraovervåking (i tillegg til å oppfylle kravene i personvernforordningen) være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning. I praksis har to tredjedels flertall blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes. Dette innebærer at saken legges frem på et allmøte, en generalforsamling eller lignende, og at vanlige vedtektsbestemmelser gjelder. Det er ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen.

Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.

Porttelefon

Datatilsynet har tidligere godtatt systemer der et kamera er tilknyttet ringesystemet forutsatt at kameraet kun blir aktivert når det ringer på hos den enkelte beboeren. Det er også viktig at kameraet bare fanger opp området rett foran døren, og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Offentlige myndigheters kameraovervåking

Offentlige områder, parker, strender og rekreasjonsområder

Private virksomheter kan vanligvis ikke overvåke offentlige områder. Med offentlige områder menes veier, gater, plasser, parker, strender og lignende. Offentlige områder skal kun overvåkes av offentlige myndigheter, slik som politiet. Dersom bare en helt uvesentlig del av offentlig område fanges opp, vil overvåkingen likevel kunne tillates. Dette betyr for eksempel at en butikk ikke kan sette opp kamera som overvåker gata utenfor. Å sette opp kamera som overvåker fasaden vil derimot kunne være greit.

Det skal mye til for at offentlige myndigheter skal kunne overvåke parker, strender og andre rekreasjonsområder. Dette er steder der den enkelte kommer for å slappe av, og derfor er overvåking her svært inngripende.

Skoler

Overvåking på skoler for å motvirke hærverk eller annen kriminalitet skal normalt avgrenses til perioder utenfor alminnelig skoletid. Dette gjelder både inne og ute på steder hvor elevene ferdes i sin skolehverdag, slik som skolegård, ganger, kantine eller klasserom. Elever og foresatte skal være godt informert om overvåkingen og når den skjer.

Private virksomheters kameraovervåking

Hjemlig eller privat situasjon

Det finnes enkelte områder som ikke er lov å kameraovervåke uansett årsak. Dette gjelder overvåking på steder hvor de overvåkede befinner seg i en hjemlig situasjon.

Det er for eksempel ikke lov å overvåke hotellrom, toalett, avkledningsgarderober, prøverom og lignende områder.

Trening, helse og basseng

Overvåking på steder der publikum normalt forventer privatliv og diskresjon, slik som legekontor, treningsstudio, spa og badebasseng, vil normalt ikke være tillatt.

Dersom det ligger helt spesielle sikkerhetshensyn til grunn, for eksempel ved overvåking av bassenganlegg, vil overvåkingen likevel kunne aksepteres hvis det foreligger et klart behov. Overvåkingen skal i disse tilfellene kun være et supplement til, og ikke i stedet for, vanlige vakter.

Utesteder og restauranter

På restauranter, kafeer, barer, nattklubber og lignende er kameraovervåking i liten grad tillatt. På steder som brukes til avslapning, rekreasjon eller sosialt samvær vil publikum i større grad ha en forventning om å ikke bli overvåket. Det skal derfor gode argumenter til for å kunne overvåke her.

Noe avhengig av situasjon og behov har det vært akseptert overvåking av inngangsparti og eventuelt av køen utenfor. Dette skal imidlertid avgrenses til de dager og tidspunkt da det som regel oppstår problemer. Overvåkingsutstyr som blir aktivisert i helt spesielle tilfeller, for eksempel i forbindelse med truende situasjoner, kan være akseptabelt ut i fra sikkerhetshensyn.

Butikk og bank

I publikumsområder i blant annet butikker, kiosker, bensinstasjoner, banker og postkontor vil publikum normalt ikke føle det som særlig krenkende at det finnes kameraovervåking. Disse områdene kan derfor overvåkes dersom man har et klart behov for å beskytte seg mot ulike typer kriminalitet. Overvåkingen må imidlertid stå i et rimelig forhold til den trusselen man står overfor.

Parkeringskontroll

Det vil kunne være tillatt å bruke kamera med automatisk skiltgjenkjenning (ANPR) i forbindelse med beboerparkering. Det kan også være tillatt for å registrere ut- og innpassering i parkeringshus og ettersende parkeringsavgift, men dette forutsetter at det finnes en mulighet til å betale på stedet og dermed få opplysningene slettet.

Transport

I transportmidler slik som buss, trikk, tog og på ferger vil kameraovervåking være tillatt dersom formålet er å ivareta passasjerenes eller de ansattes sikkerhet. Dette er områder som nærmest er å anse som offentlig sted, og der den enkelte vanligvis ikke vil ha en forventning om å være særlig privat. Kameraene bør kun fange opp de mest utsatte områdene. Overvåkingen bør også, dersom det er gjennomførbart, legges til de tidspunktene da behovet er til stede, og ikke foregå kontinuerlig. Forventningen om diskresjon er selvsagt individuell, men vil nok oppleves annerledes i en drosje enn på en bilferge.

I drosjer er det derfor ikke tillatt med kontinuerlig kameraovervåking. Her vil passasjerene normalt ha en helt annen forventning til privatliv. Dersom drosjeeieren ønsker tiltak for å øke egen eller passasjerenes sikkerhet, vil det være tilstrekkelig å ta et bilde ved turens start og/eller slutt, samt å gjøre det mulig å slå på kameraovervåkingen i truende situasjoner.

Spesielle typer overvåking

Viltkamera

Viltkamera er overvåkingskamera som plasseres i utmark for å fange opp dyreliv. Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.

Å kunne ferdes i skog og mark uten å bli overvåket er et viktig fellesgode. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Kameraene bør uansett skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.

Man må også kontakte grunneier før man eventuelt setter opp kamera. Dersom grunneier er Statskog, må man søke der om tillatelse. Skriftlig søknad med eksakt kartfesting av hvor kameraet skal stå sendes til Statskog friluftstorget på e-post .

Droner med kamera

En drone er et ubemannet fartøy. Det kan for eksempel være et fjernstyrt helikopter eller fly, og veier fra noen få gram til flere kilo. Noen droner er utstyrt med kamera.

Vi har laget en egen veileder for bruk av droner

Vær oppmerksom på at det ikke er fritt fram å legge ut opptak fra droner på nett. Man kan ha anledning til å legge noe man har filmet ut på nett, men ikke dersom det krenker andres privatliv. Man bør derfor alltid be om samtykke fra dem man har filmet før opptaket publiseres hvis de kan gjenkjennes på opptaket.

Les mer om publisering av bilder på nett

Webkamera

Bruk av fastmonterte kamera for publisering av oversiktsbilder på Internett er lov hvis det ikke kan identifiseres personer på bildene. Å legge ut oversiktsbilder på nett som for eksempel viser offentlige områder vil derfor kunne være lovlig.

Det er imidlertid ofte vanskelig å trekke en klar grense for når det mulig å identifisere enkeltmennesker. Tre gode råd er derfor

1. å sikre at privatbebyggelse ikke kommer med på bildet
2. lang avstand til det som fanges opp
3. at bildekvaliteten gjør det vanskelig å se detaljer

Time lapse-videoer og jevnlig fotografering for å vise fremgang

Ofte ønsker en byggherre eller utbygger å montere et kamera som fotograferer byggeplassen med jevne mellomrom slik at det er mulig å lage en video (såkalt time-lapse) av byggeprosessen. Det forekommer også at den som monterer kameraet ønsker å legge bildestrømmen på nettet, for eksempel en kommune som ønsker å la borgerne følge med på byggingen av kommunens nye kulturhus.

Dette er lovlig hvis man følger disse to retningslinjene:

1. Kameraets plassering og bildenes oppløsning må være slik at det ikke er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner på bildene.
2. Hyppigheten av fotograferingen må være så sjelden at det ikke er mulig for eksempel for byggearbeidernes arbeidsgiver å følge med på de ansattes arbeidsutførelse. Vi anbefaler at det ikke tas bilde oftere enn hvert tiende minutt.

De som er berørt av fotograferingen bør informeres om hvorfor dette er montert og hvordan det er ment å virke.