Bruk og lagring av opptakene

Prinsippet om formålsbegrensning

Hovedregelen er at kameraovervåkingen bare kan benyttes til det formålet som er fastsatt på forhånd, og som de ansatte er blitt informert om. Det er altså ikke lov å bruke kameraovervåking som er satt opp for å forhindre nasking, til å også kontrollere de ansattes arbeidsinnsats.

Hvis arbeidsgiveren vil benytte kameraovervåking til andre formål, vil det innebære en ny behandling av arbeidstakernes personopplysninger. Arbeidsgiveren må da derfor først vurdere om det nye formålet er "uforenlig" med det originale formålet. Deretter må det vurderes om det er behandlingsgrunnlag for også den nye behandlingen. 

 I vurderingen av om det nye formålet er uforenlig må arbeidsgiveren blant annet legge vekt på:

• enhver forbindelse mellom formålene som personopplysningene har blitt samlet inn for, og formålene med den tiltenkte behandlingen
• i hvilken sammenheng personopplysningene er blitt samlet inn, særlig med hensyn til forholdet mellom de registrerte og den behandlingsansvarlige
• de mulige konsekvensene av den tiltenkte viderebehandlingen av opplysningene for de registrerte

I tillegg må arbeidsgiveren legge vekt på hvilke forventinger arbeidstakerne vil kunne ha om hvordan kameraovervåkingen skal brukes. Kan arbeidstakerne med rimelighet forvente at kameraovervåkingen vil brukes til det nye formålet?
Les mer om formålsbegrensning

Utlevering av opptak

Det er i utgangspunktet ikke tillatt å utlevere personopplysninger som er samlet inn gjennom kameraovervåking til andre. Å legge ut opptak som inneholder personopplysninger på internett, for eksempel i sosiale medier, er en behandling av personopplysninger som må oppfylle kravene i personvernforordningen og kameraforskriften.

Unntak:

• Den som er avbildet samtykker i utleveringen.
• Utleveringen skjer til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, og lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen.
• Det følger av lov at utleveringen kan skje.

Lagring

Hovedregelen er at opptak fra kameraovervåking i en virksomhet skal slettes senest én uke etter at opptaket er gjort.

Dersom det er sannsynlig at et opptak vil bli utlevert til politiet, kan det oppbevares i inntil 30 dager. Opptak gjort på utsalgssteder som benytter betalingsinstrument eller identitetsbevis, eller i lokaler hvor det leveres post- eller banktjenester, skal slettes senest tre måneder etter at opptaket er gjort.

Datatilsynet kan dessuten gi unntak fra slettereglene i kameraforskriften dersom virksomheten har et særlig behov for oppbevaring i lengre tid.

Sikring av opptak og anlegg

Det er viktig at det kun er de ansatte med tjenstlig behov som har tilgang til monitor/opptak.

Både tilgang til opptak og overvåking i sanntid (monitorering) skal avgrenses etter hvem som trenger det i arbeidet sitt (tilgangsstyring). Som oftest vil det være nok at noen svært få har tilgang.

I tillegg må arbeidsgiveren sørge for at systemene der kameraopptakene lagres, har god nok informasjonssikkerhet, slik at ikke opptakene kommer på avveier eller blir tilgjengelige for uvedkommende.

Les mer om informasjonssikkerhet i den generelle veiledningen vår om kameraovervåking