Om politiregisterloven

Politiregisterloven gjelder for all behandling av personopplysninger i politiet og påtalemyndigheten, med unntak av følgende tilfeller:

1. behandling av opplysninger som reguleres av lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS-loven).
   Les mer om dette i artikkelen vår om Schengen informasjonssystemer (SIS II)
2. behandling av opplysninger som er del av politiets forvaltningsvirksomhet eller sivile gjøremål. I slike tilfeller gjelder personopplysningsloven.

Politiregisterloven inneholder blant annet regler om:

• grunnleggende personvernprinsipper om formålsbestemthet, nødvendighet og opplysningens kvalitet
• politiets taushetsplikt, tilgang til og utlevering av opplysninger
• politiets registre
• informasjonssikkerhet og internkontroll
• informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting
• vandelskontroll og attester
• klageadgang og erstatning
• Datatilsynets tilsyn med politiets behandling av opplysninger

Utfyllende bestemmelser om behandling av personopplysninger til politimessige formål, er gitt i politiregisterforskriften.

Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsing av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.

For behandling av personopplysninger i forbindelse med straffesaker gjelder også lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).

Behandlingsansvar

Den enkelte enhet i politiet og påtalemyndigheten er selv behandlingsansvarlig for sin egen behandling av personopplysninger til politimessige formål. Dette omfatter blant annet behandling av personopplysninger i straffesaksbehandling og i lokale registre.

Behandlingsansvaret for politiets sentrale systemer og registre til politimessige formål er regulert i politiregisterforskriften:

• Kripos er behandlingsansvarlig for reaksjonsregisteret, DNA-registeret, fingeravtrykkregisteret, fotoregisteret, kriminaletterretningsregisteret, straffesaksregisteret, personidentitet- og politiopplysningsregisteret, saknetregisteret, etterlysningsregisteret, politioperativt register, lydlogg, arrestjournal, opptak av lyd og bilde i politiarrest, grense- og territorialkontrollregisteret, passasjerlisteregisteret, informantregisteret og register for bekymringssamtaler.
• ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for hvitvaskingsregisteret og register for Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).
• Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.

Den behandlingsansvarlige har ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk.

Den registrertes rettigheter

Informasjon

Etter politiregisterloven § 48 har den behandlingsansvarlige plikt til å informere den registrerte om at det er utlevert personopplysninger til offentlige organer og private i deres interesse. Informasjonsplikten gjelder imidlertid ikke ubetinget, og loven har flere unntak fra plikten til å informere den registrerte.

Innsyn

Etter politiregisterloven § 49 har du i utgangspunktet rett til innsyn i opplysninger som politiet har registrert om deg til politimessige formål. Innsyn kan nektes dersom det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen, nasjonal og offentlig sikkerhet, gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, vern av andre personer eller mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.

Generelle regler om innsyn og unntak fra innsynsretten finner du i politiregisterforskriften kapittel 13 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for innsyn og unntak fra innsynsretten. De enkelte registrene er regulert i politiregisterforskriften del II.

Les mer om innsyn og hvordan du kan be om innsyn i politiets registre (politiet.no)

Retting og sletting

Du kan be om retting, sperring eller sletting i politiets registre etter bestemmelsene i politiregisterloven § 50 og 51.

• Reglene om retting og unntak fra retten til retting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 14 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for retting og unntak fra retten til retting.
• Reglene om sletting og unntak fra retten til sletting er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 16 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting.
• Reglene om sperring og unntak fra retten til sperring er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 15 og 17. I tillegg kan hvert register ha egne regler for sletting og unntak fra retten til sletting.

Les mer om de generelle rettighetene dine som registrert etter personvernforordningen

Klageadgang

Den registrerte eller den som antar å være registrert, kan etter politiregisterloven § 55 klage på avgjørelser om innsyn, retting, sperring eller sletting av personopplysninger.

Les om hvordan du kan klage på behandling av personopplysninger (politiet.no)

Personvernrådgivere

Etter politiregisterloven § 63 er det obligatorisk å ha en ordning med personvernrådgivere i politiet og påtalemyndigheten.

Hvordan ordningen med personvernrådgivere skal organiseres, er opp til de behandlingsansvarlige. En personvernrådgiver kan utføre tjenester for flere behandlingsansvarlige. 

Personvernrådgiverens oppgaver er nærmere regulert i politiregisterforskriften kapittel 43. Personvernrådgiveren skal blant annet bistå de registrerte med å ivareta rettighetene etter reglene om behandling av opplysninger, se politiregisterforskriften § 43-1 nr. 5.

Datatilsynets tilsyn og kontroll

Tilsyn

Datatilsynet skal etter politiregisterloven § 58 føre tilsyn med at loven og forskrifter gitt i medhold av loven blir fulgt, og at feil eller mangler blir rettet.

Datatilsynets tilsynskompetanse omfatter all behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten. Det gjelder også for behandling av opplysninger i straffesaker, med unntak av

• opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste
• politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter straffeprosessloven kapittel 16a, 216m og § 216o, jf. straffeprosessloven § 216h

Kontroll etter begjæring fra den registrerte

Dersom du er registrert eller antar at du er registrert i et av politiets registre, kan du henvende deg til Datatilsynet og be oss om å kontrollere at opplysningene som er registrert om deg er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt (se politiregisterloven § 59).

Datatilsynets kontroll omfatter også eventuelle opplysninger som den registrerte nektes innsyn i. Dersom den registrerte ikke skal vite at han eller hun er registrert, skal det i forbindelse med kontrollen ikke gis et svar som forteller at det finnes en slik registrering (jf. politiregisterloven § 59 annet ledd, som henviser til saksbehandlingsregelen i lovens § 54 siste ledd).

Retten til å begjære kontroll etter politiregisterloven § 59 gjelder uavhengig av om du har benyttet deg av klageordningene (klaget til politiet), men vi vil anbefale deg å klage til politiet først.