Hopp til hovedinnhold

Tips noen om denne nettsiden


Laster
* Du må skrive inn 2 gyldige e-postadresser * Ugyldige felter er fylt ut, mail sendes ikke.
Ditt tips er sendt
Det oppstod en uventet feil. Vennligst forsøk på nytt senere
Lukk

Retting og sletting av personopplysninger

Virksomheten skal rette eller slette opplysninger om deg når de er feilaktige, mangelfulle eller unødvendige.

Virksomheter kan rette mangelfulle personopplysninger ved å markere dem og supplere med korrekte opplysninger, eller slette dem.

Hvis opplysningene har betydning som dokumentasjon, skal de markeres og så suppleres med korrekte opplysninger. Dette er den riktige fremgangsmåten når en feilaktig opplysning kan få betydning, for eksempel om den ligger til grunn for et vedtak i en barnefordelingssak.

Unødvendige personopplysninger skal slettes

Virksomheten skal slette opplysninger som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre formålet med behandlingen. Dette gjelder selv om opplysningene ikke er mangelfulle.

Dersom et dokument blir åpenbart misvisende etter sletting av opplysninger, og det ikke er mulig å supplere med de korrekte, skal hele dokumentet makuleres.

Datatilsynet kan pålegge sletting

Datatilsynet kan bestemme at en virksomhet må slette personopplysninger når tungtveiende personvernhensyn tilsier det. Dette gjelder selv om opplysningene vil kunne ha betydning som dokumentasjon. Opplysninger som slettes skal erstattes med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger dersom det ligger til rette for det.

Klager på avgjørelser som angår sletting av opplysninger til historiske formål, kan påklages videre til Kongen.

Personopplysningsloven om retting og sletting

Plikten om sletting og retting omtales i Personopplysningsloven §§ 27 og 28.

Adgangen til å klage videre til Kongen når det gjelder avgjørelser om personopplysninger som behandles for historiske formål er hjemlet i § 42, siste ledd.

Annet om sletting

  • Annen lovgivning kan begrense sletteplikten: Plikten til å slette opplysninger etter personopplysningsloven er i noen tilfeller begrenset av annen lovgivning. Dette gjelder for eksempel ved arkivering. Regnskapslovens krav til oppbevaringstid er et slikt eksempel.
  • Sperring av opplysninger: Et alternativ til sletting er å pålegge at personopplysningene sperres, slik at tilgangen til opplysningene begrenses til bestemte personer eller situasjoner.
  • Opplysninger til historiske, vitenskapelige og statistiske formål: Personopplysninger kan oppbevares til historiske, vitenskapelige og statistiske formål selv om de ikke lenger er nødvendige etter sitt opprinnelige formål. Forutsetningen er at samfunnets interesse i oppbevaring klart overstiger den registrertes interesse i personvern.
  • Sterkt belastende opplysninger: Som registrert kan du kreve at sterkt belastende opplysninger om deg skal sperres eller slettes. Virksomheten skal i så fall gjøre dette etter en helheltsvurdering.

Spørsmål og svar

Til toppen