Schengen-samarbeidet omfatter felles grensekontroll på yttergrensen, felles visumpolitikk, politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker og retur av tredjelandsborgere. Samarbeidet forutsetter at alle deltakerstatene gjennomfører og anvender det felles regelverket på en effektiv og forsvarlig måte. I den forbindelse er det etablert felleseuropeiske systemer, slik som Schengen informasjonssystem (SIS) og Visuminformasjonssystemet (VIS).
Norge deltar også i Dublin-samarbeidet. Dublin-regelverket regulerer hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Som en del av Dublin-samarbeidet deltar Norge også i det europeiske fingeravtrykkssamarbeidet Eurodac (European Asylum Dactyloscopy) (eur-lex.europa.eu).
Du finner mer informasjon om SIS, VIS og Eurodac lenger ned i artikkelen.
Regelverket om de felleseuropeiske informasjonssystemene bygger på EUs generelle personvernlovgivning, men inneholder også særlige regler om personvern. Rettsaktene angir bl.a. hvilke opplysninger som kan registreres i systemet, hvilke formål opplysningene kan brukes til og hvem som kan gis tilgang. De inneholder også bestemmelser om de registrertes rettigheter og tilsyn med bruken av systemene.
Som nasjonal tilsynsmyndighet ligger det til Datatilsynet å føre tilsyn med norske myndigheters bruk av disse systemene. Datatilsynet behandler også klager fra registrerte om behandlingen av personopplysninger.
Norske myndigheters etterlevelse av Schengen-regelverket, inkludert reglene om personvern, er regelmessig gjenstand for evaluering gjennom Schengen-evalueringsmekanismen.
Flere systemer er også under utarbeidelse. Se lenger ned i artikkelen.