Lagringsperioder og plikt til å slette

Personopplysninger kan ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene de behandles for (artikkel 5 nr. 1 bokstav c og e i personvernforordningen). Enkelte medlemsstater kan ha mer spesifikke bestemmelser for lagringsperioder i forbindelse med videoovervåking (jf. artikkel 6 nr. 2).

Spørsmålet om hvorvidt det er nødvendig å lagre personopplysningene eller ikke, skal avgjøres innenfor et kort tidsrom. Generelt sett er berettigede grunner til videoovervåking ofte vern av eiendom eller sikring av bevis. Skader som har oppstått, kan normalt sett oppdages innen én eller to dager. For å få frem at videoovervåkingen er i samsvar med personvernregelverket, er det i den behandlingsansvarliges interesse å treffe organisatoriske tiltak på forhånd (for eksempel om nødvendig utnevne en representant som kan ta seg av gjennomgang og sikring av videomateriale).

Med hensyn til prinsippene i artikkel 5 nr. 1 bokstav c og e i personvernforordningen, nærmere bestemt dataminimering og lagringsbegrensning, skal personopplysninger i de fleste tilfeller (for eksempel med formål om å avdekke hærverk) slettes, ideelt sett automatisk, etter et par dager. Jo lenger lagringsperioden er (spesielt utover 72 timer), dess mer dokumentasjon av berettigelsen av formålet og nødvendigheten av lagringen må det legges frem.

Hvis den behandlingsansvarlige ikke utelukkende bruker videoovervåking for å overvåke eiendommen sin, men også har til hensikt å lagre opplysningene, må han kunne dokumentere at lagringen faktisk er nødvendig for å oppnå formålet. I så tilfelle må lagringsperioden være klart definert og angitt separat for hvert enkelt formål. Det er den behandlingsansvarliges ansvar å definere lagringsperioden i henhold til prinsippene for nødvendighet og forholdsmessighet, og å vise samsvar med bestemmelsene i personvernforordningen.