Utlevering av videoopptak til tredjeparter
I prinsippet gjelder de generelle reglene i personvernforordningen for utlevering av videoopptak til tredjeparter.
Generell utlevering av videoopptak til tredjeparter
Utlevering defineres i artikkel 4 nr. 2 som overføring (for eksempel individuell kommunikasjon), spredning (for eksempel publisering på nettet) eller alle andre former for tilgjengeliggjøring. Tredjeparter defineres i artikkel 4 nr. 10. Der utlevering skjer til tredjestater eller internasjonale organisasjoner, gjelder også særbestemmelsene i artikkel 44.
Enhver form for utlevering av personopplysninger er en separat type behandling av personopplysninger som den behandlingsansvarlige må finne rettslig grunnlag for i artikkel 6.
Eksempel
En behandlingsansvarlig som ønsker å laste opp et opptak til internett, må basere seg på et rettslig grunnlag for behandlingen, for eksempel ved å innhente samtykke fra den registrerte i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
Overføring av videoopptaket til tredjeparter for et annet formål enn det som personopplysningene er blitt samlet inn for, er mulig i henhold til reglene i artikkel 6 nr. 4.
Eksempel 1
Det installeres videoovervåking av en bom (på en parkeringsplass) med formål om å løse erstatningssaker. Det oppstår en skade, og opptaket overføres til advokaten som har ansvaret for saken. I dette tilfellet er formålet med opptaket det samme som for overføringen.
Eksempel 2
Det installeres videoovervåking av en bom (på en parkeringsplass) med formål om å løse erstatningssaker. Opptaket publiseres på nettet for moro skyld. I dette tilfellet har formålet endret seg, slik at det ikke lenger er forenlig med det opprinnelige formålet. I tillegg vil det være vanskelig å finne et rettslig grunnlag for den aktuelle behandlingen (publisering).
En tredjepart som mottar opptaket, vil måtte foreta sin egen juridiske vurdering, spesielt med tanke på å finne rettslig grunnlag for behandlingen i henhold til artikkel 6 (for eksempel å motta materialet).
Utlevering av videoopptak til politi og påtalemyndigheter
Utlevering av videoopptak til politi og påtalemyndigheter er også en uavhengig prosess som krever et separat grunnlag fra den behandlingsansvarliges side.
I henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav c er behandlingen lovlig hvis den er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som hviler på den behandlingsansvarlige. Selv om medlemsstatene ene og alene er ansvarlige for sine respektive politilover, finnes det mest sannsynlig generelle regler som regulerer overføringen av bevis til politi- og påtalemyndigheter, i alle medlemsstatene. Behandlingen forbundet med at den behandlingsansvarlige som overleverer personopplysningene, er regulert av personvernforordningen. Hvis nasjonal lovgivning krever at den behandlingsansvarlige samarbeider med myndighetene (for eksempel en i etterforskning), er det rettslige grunnlaget for overlevering av personopplysningene rettslig forpliktelse i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav c.
Formålsbegrensningen i artikkel 6 nr. 4 er derfor ofte uproblematisk, da utleveringen gjerne bygger på medlemsstatenes nasjonale rett. I slike tilfeller er ikke en vurdering av særkravene for endring av formål (som angitt i bokstav a–e) nødvendig.
Eksempel 1
En butikkeier gjør opptak av inngangspartiet på butikken. Opptaket viser en person som stjeler en annens lommebok. Politiet ber den behandlingsansvarlige om å overlevere materialet for å bistå etterforskningen av saken. I dette tilfellet ville butikkeieren brukt det rettslige grunnlaget i artikkel 6 nr. 1 bokstav c (rettslig forpliktelse) i kombinasjon med relevant nasjonal lovgivning for den behandlingen som overføringen utgjør.
Eksempel 2
Av sikkerhetsmessige årsaker installeres det et kamera i en butikk. Butikkeieren tror han har tatt opp noe mistenkelig og bestemmer seg for å sende materialet til politiet (uten noen indikasjon på at det foregår en etterforskning). I et slikt tilfelle vil det som regel være vilkårene i artikkel 6 nr. 1 bokstav f som butikkeieren må vurdere om er oppfylt. Dette er vanligvis tilfellet dersom en butikkeier har en rimelig mistanke om at det har blitt begått et lovbrudd.
I slike tilfeller er ikke politi og påtalemyndighetenes behandling av personopplysningene underlagt personvernforordningen (se artikkel 2 nr. 2 bokstav d), men faller i stedet inn under direktiv (EU) nr. 2016/680.