Personvernrådet har vedtatt retningslinjer for bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi i justissektoren. Retningslinjene vil også være relevante i kontekst av politi- og sikkerhetsmyndigheters bruk av slik teknologi i Norge.
De siste årene har justissektoren i forskjellige europeiske land diskutert, eksperimentert med eller hatt til hensikt å bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi. Teknologien brukes til å autentisere eller identifisere personer og kan benyttes på bilde- og videomateriale. Formålene med bruken kan variere, men vil typisk være å søke etter personer i politimyndighetenes registre eller til å overvåke en persons bevegelser i det offentlige rom. Ettersom slik teknologi er bygget på behandling av biometriske opplysninger, regnes det i personvernforordningen (GDPR) som behandling av særlige kategorier av personopplysninger og nyter derfor et ekstra sterkt vern.
- Biometri kan være et nyttig hjelpemiddel i politietterforskning. Brukt riktig kan biometri være til hjelp ved identifisering, men det er viktig å være bevisst på fordeler og ulemper, muligheter og risiko ved metodene. Det gjelder også ansiktsgjenkjenningsteknologi, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Anne Eidsaa Hamre.
Retningslinjene skal klargjøre regler om implementering og bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi i justissektoren, for eksempel aktører som politi- og etteretningsmyndigheter. Blant annet understreker retningslinjene at ansiktsgjenkjenningsverktøy bare skal brukes hvis det er nødvendig og forholdsmessig i forhold til formålet, og understreker at teknologien kun er legitim å bruke i gitte tilfeller. Bruken skal kunne differensiere mellom og målrette enkeltpersoner i lys av formålet, typisk bekjempelse av konkret alvorlig kriminalitet under etterforsking.
Personvernkommisjonen tok i sin rapport "Ditt personvern – vårt felles ansvar" (regjeringen.no) fra 2022 opp ansiktsgjenkjenningsteknologi som en teknologi som vil påvirke personvernet i stor grad i tiden fremover. Kommisjonen støttet et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom. Vi diskuterer også utviklingen innen kriminalbekjempelse og reflekterer over behovet for en personvernpolitikk i sektoren i en episode i vår podkastserie «Pølser og personvernpolitikk» fra våren 2023.
Retningslinjene er ment å hjelpe EU og nasjonale lovgivere, herunder nasjonale politi- og sikkerhetsmyndigheter, med å gjøre grundige vurderinger før eventuell bruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi. Det heter i retningslinjene at slik teknologi kun kan benyttes i streng overensstemmelse med EU-direktivet Law Enforcement Directive (LED).
Dette direktivet er en del av Schengen-regelverket som Norge har rett og plikt til å anvende gjennom avtalen om Schengen-samarbeidet. Reglene i direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom politiregisterloven og politiregisterforskriften.
Les retningslinjene på Personvernrådet sine nettsider (edpb.europa.eu).