Datatilsynet har gitt høringssvar om militærpolitiets behandling av personopplysninger. I forslaget åpnes det for å gi Forsvaret en bred tilgang til direkte søk i politiets registre, uten at dette er nødvendig for at militærpolitiet kan utføre sine oppgaver.
- Datatilsynet fraråder sterkt at det åpnes for å gi denne tilgangen, sier direktør Bjørn Erik Thon.
Militærpolitiets behandling av personopplysninger er i dag omfattet av personopplysningsloven og personvernforordningen som pålegger omfattende plikter og ivaretar den enkeltes rettigheter.
I høringsnotatet foreslås det å legge behandlingen inn under politiregisterloven med forskrift, samt at Forsvaret og Forsvarsdepartementet gis adgang til direkte søk i politiets registre.
- Forslaget mangler en vurdering av personvernkonsekvenser. Noe som må anses som en stor svakhet i et forslag som åpner for et så omfattende inngrep i den enkeltes privatliv, sier Thon.
Les høringsnotatet i sin helhet (regjeringen.no).
Politiets registre er meget omfattende. I registeret lagres det store mengder informasjon om personer som er under mistanke, blir etterforsket eller har hatt en tilknytning til politiet. Dette er informasjon som kan være svært personlig og sensitivt.
Datatilsynet kan ikke se at direkte tilgang til søk er nødvendig for at militærpolitiet kan utføre sine oppgaver. Det foreslås også å gi en videre tilgang enn det politiet har ved at det også kan gis tilgang i militære disiplinærsaker.
I Årsrapport over militære disiplinær- og straffesaker i 2019 fra Generaladvokaten, så er det rapportert om 265 såkalte refselser og seks militære straffedommer.
Av refselsene utgjør hoveddelen brudd på militære plikter slik som fravær, bruk av alkohol, manglende fyringsvakt, ordreunnlatelse etc. Samtidig utgjør mer alvorlige hendelser slik som vold, tyveri og seksuelle krenkelser, skadeverk og trafikkrelaterte overtredelser 34 saker. De alvorlige sakene som innebærer mulige brudd på straffeloven blir politianmeldt og politiet overtar her etterforskningen.
Av de seks militære straffedommene utgjorde tre unnlatelse av å gjøre militær tjenesteplikt. De andre tre gjaldt trusler mot militær vakt, underslag og ulovlig oppbevaring av våpen.
I og med politiet overtar etterforskningen der hvor det er mulige brudd på straffeloven, så vil forsvarets behov for tilgang til politiets registre være begrenset til disiplinærsaker hvorav en stor del av sakene knytter seg til overtredelser som i liten grad trenger ytterligere opplysninger fra politiets registre, som for eksempel fravær eller manglende fyringsvakt.
Det fremstår som om hoveddelen av disiplinærsakene ikke vil være straffbare etter straffeloven og det er derfor vanskelig å se hvorfor forsvaret skal ha en større tilgang til det politiet har.
- Datatilsynet vil sterkt fraråde at forslaget vedtas i sin nåværende form, presiserer Thon.
Datatilsynet vil også peke på det konstitusjonelt problematiske at Forsvaret og Forsvarsdepartementet skal ha tilgang til alle opplysninger sivilsamfunnet besitter for kriminalitetsbekjempelse.
Les mer om høringen (regjeringen.no)
Les Årsrapport over militære disiplinær- og straffesaker i 2019 (generaladvokaten.no)