I høringen er det foreslått at det skal innføres en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.
I høringsnotatet er det fokusert på de tilfellene der hvor politiet ønsker opplysninger om en IP-adresse.
Personvernkonsekvensene som handler om adgangen til å innhente alle IP-adressene en person har benyttet i et gitt tidsrom, er imidlertid lite omtalt.
Bruken av IP-adresse har vokst i takt med digitaliseringen av samfunnet. Vi omgir oss med utstyr – pc, smartklokker, mobiler, biler m.m. som tildeles forskjellige IP-adresser. Tildelt IP-adresse, navn og tidspunkt kan gi opplysninger om bevegelser når de settes i sammenheng over et gitt tidsrom.
- Politiet vil få adgang til opplysningene uten forhåndskontroll, noe som vil kunne innebære en skjult overvåking, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.
Det åpnes blant annet for å innhente opplysninger i forebyggingsøyemed.
- Ved å tillate at det innhentes opplysninger til forebygging, åpnes det for å overvåke enkeltindivider uten at de en gang er mistenkt for en kriminell handling. Det er helt nødvendig at vilkårene er klare og gir mulighet for kontroll ved innhenting av IP-adresser, fortsetter Bjørn Erik Thon.
Dette er en type skjult overvåking som hittil har vært underlagt streng kontroll, men som det nå åpnes for å gi tilnærmet fri tilgang til.
- Vi ser at politiet må ha adgang til å identifisere IP-adresser, blant annet for å bekjempe nettovergrep. Men konsekvensene for personvernet er ikke godt nok utredet, og terskelen for hvilke forbrytelser som kan utløse overvåkning, er lav, sier Bjørn Erik Thon.
Forslaget tilfredsstiller heller ikke kravene som oppstilles i de nylige avsagte EU-dommene Digital Rights/Quadrature om krav til uavhengig forhåndskontroll som må foreligge ved innhenting av IP-adresser knyttet til navn og tidspunkt.
I tillegg vil innhenting av IP-adresser med utgangspunkt i en person i et gitt tidsrom kunne innebære en skjult overvåkning som vil være i strid med både Grunnloven § 102 og EMK art. 8.
- Det stilles strenge vilkår for når skjult overvåking kan tillates, og det er krav til uavhengig forhåndskontroll for å iverksette skjult overvåking, sier Thon.
Forslaget må sees i sammenheng med det samlede overvåkingstrykket i samfunnet, blant annet gjennomføringen av tilrettelagt innhenting etter ny lov om etterretningstjenesten.
- Hvis tiltaket gjennomføres, vil store deler av norske borgeres internettkommunikasjon være tilgjengelig for myndighetene, sier Thon.
Datatilsynet frykter at forslaget, dersom det vedtas, kan gi en nedkjølingseffekt i samfunnet vårt.
- I Datatilsynets personvernundersøkelse svarer 16 prosent at de har unnlatt å delta i en debatt i kommentarfelt eller på Facebook fordi de er usikre på om myndigheter, slik som politiet, PST eller etterretningstjenesten, kan få tilgang til informasjonen. Dette er en stor andel i et land hvor tilliten til offentlige myndigheter generelt sett er høy, sier Thon.
Datatilsynets personvernundersøkelse 2019/2020
Regjeringen har nedsatt en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge, som blant annet skal se på personvern i justissektoren.
- Det er uheldig at både dette forslaget og forslaget om tilrettelagt innhenting gjennomføres før kommisjonen har utredet og vurdert mulige konsekvenser for demokratiet og samfunnet ved at et så inngripende tiltak blir innført, avslutter Thon.
Les mer om høringen og finn andre høringssvar (regjeringen.no)