Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag der det blant annet åpnes for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Vi har nå kommet med høringssvar der vi er kritiske til forslaget.
Forslaget innebærer at PST går fra å være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkret angitte straffbare handlinger, til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere.
– Dette er et prinsipielt skille som krever en bred offentlig debatt, spesielt sett i lys av omfanget av informasjonsinnhentingen, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.
Hele det åpne internett, med nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og annet, vil kunne lagres og overvåkes med algoritmer og søkemotorer.
– De fleste av oss lever en stor del av våre liv på nettet, hvor vi også ytrer oss om forskjellige tema. Hvis man skulle overført den muligheten som PST får til å overvåke den enkelte til den virkelige verden, vil det være som om de fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter og hva de sa, alle som deltok i demonstrasjoner med hvilken plakat de holdt og alle som ytret seg blant venner og likesinnede, sier Thon.
I tillegg vil systemet kunne innhente opplysninger fra det såkalte «darknet» hvor opplysninger til dels blir lagt ut ulovlig, noe vi har sett blant annet etter dataangrep mot norske kommuner.
Opplysningene vil kunne omfatte alle typer opplysninger om en person som politisk oppfatning, medlemskap i grupper, seksuelle preferanser, helse, venner og annet nettverk, samt ytringer og meninger. Forslaget inneholder ingen begrensninger når det gjelder antall personer, nasjonalitet, kategorier data eller omfang. Det vil kunne omfatte bilder, videoer og tekst.
– Forslagets manglende begrensninger åpner umiddelbart for negative konsekvenser knyttet til ytringsfrihet og personvern, sier Thon.
Forslaget inneholder ingen utredning av personvernkonsekvenser eller nedkjølingseffekten knyttet til ytringsfriheten.
– Et så stort inngrep i retten til privatliv og ytringsfriheten krever svært strenge kontrollmekanismer, og en grundig vurdering av forholdsmessigheten, sier Thon.
EMD har nylig vurdert saker om masseinnhenting av informasjon i Big Brother Watch and Others mot Storbritannia og Center för Rättvisa mot Sverige, samt praksis fra EU-domstolen, blant annet La Quadrature du Net and Others (sak C-511/18).
– Det stilles krav til uavhengig ende-til-endekontroll av både innsamlingen og bruken av opplysningene i denne type systemer, noe forslaget ikke inneholder, sier Thon.
Ny teknologi som kunstig intelligens og stordatasøk innebærer at mulighetene for å analysere og sammenstille opplysninger har blitt enormt mye større de siste årene. Høringsnotatet gir liten veiledning i selv offentlig kjent teknologi, noe som innebærer at rekkevidden av forslaget er vanskelig å vurdere.
– Usikkerhet om myndighetsovervåking kan begrense den enkeltes ytringer på nett, sier Thon.
I Datatilsynets personvernundersøkelse 2019/2020 svarer 16 prosent at de har unnlatt å delta i en debatt i kommentarfelt eller på Facebook fordi de er usikre på om myndigheter slik som politiet, PST eller etterretningstjenesten, kan få tilgang til informasjonen. Dette er et oppsiktsvekkende høyt tall i et land hvor tilliten til offentlige myndigheter generelt sett er høy.
– Et så omfattende tiltak krever en grundig rettslig og faktisk utredning slik at det ikke medfører en begrensning av vår frihet og får negative konsekvenser for vårt demokratiske samfunn. Forslaget bør derfor utredes på nytt, sier Thon.
Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til departementet.
Høringsuttalelse – PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon (pdf)