Her finner du en oversikt over alle episodene av Personvernpodden - Datatilsynets egen podkast. Episodene publiseres ofte som del av ulike serier, så dersom du er interessert i en spesielle serie, finner du oversikt og mulighet for sortering til høyre.
-
Den som venter på noko godt, bør kanskje vente litt til? Eventuelt sette av godt med tid og ressurser til å gjere grundige forarbeid. For det er ikkje berre berre å skulle få ein enklare arbeidskvardag gjennom Microsofts KI-verktøy M365 Copilot.
-
Seksuell utnyttelse og overgrep mot mindreårige er et voksende samfunnsproblem. Digitale arenaer gjør det lettere for overgripere å komme i kontakt med og groome potensielle ofre, med mindre risiko for å bli tatt. Tross internasjonalt samarbeid, sliter man med å finne effektive forebyggingstiltak.
-
Oppstartselskapet Mobai ønsker å gi personvernvennlig ansiktsgjenkjenning et ansikt. Og i sandkassa får de utforsket om deres form for ansiktsgjenkjenning faktisk ikke er å regne som biometri (i juridisk forstand).
-
Som voksne har vi et ansvar for å sikre at idretten er en trygg arena hvor barn kan utfolde seg sportslig. Ivaretar vi barns rett til personvern hvis fritidsaktiviteter filmes og gjøres tilgjengelig for allmennheten?
-
Hva er forholdet mellom teknologi og politikk, og hvordan kan politikken hjelpe oss gjennom digitaliseringen av samfunnet uten altfor reven pels? Vi tar diskusjonen i siste episode av denne podkastserien.
-
Personvern bør være digitaliserings-ABC. Men hvem styrer egentlig den digitale utviklingen i norsk skole – er det politikerne, staten, kommunen, eller kanskje de store teknologiselskapene? Intet mindre enn vår viktigste ressurs – våre barn – står på spill i en episode som diskuterer skole og personvernpolitikk.
-
- Etterretning i åpne kilder kan hjelpe med å oppdage aktiviteter og sammenhenger som ikke kan oppdages med det blotte øyet, sier FFI-forsker. Lovforslag om å gi PST adgang til å drive overvåking i åpne kilder på internett er bakteppet for en ny episode om personvern og politikk i justissektoren.
-
Hva er en digital forbruker og hva slags utfordringer står de overfor i 2023? Episode 3 av vår serie om politikk og personvern utforsker forbrukerens ferd i det store og komplekse digitale universet, og spør om politikken kan avlaste og hjelpe oss i forbrukerrollen på internett.
-
Episoden handler om en sektor som angår oss alle: Vet politikerne våre hvilke utfordringer bruk av data og deling av data på tvers i offentlig sektor har? Og har Stortinget egentlig kontroll på digitaliseringen av forvaltningen?
-
Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. En ny podkastserie fra Datatilsynet tar likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern nærmere.
-
Noen steder vil du helst ikke være stamgjest. For eksempel på sykehusakutten. Nå vil Helse Bergen bruke kunstig intelligens til å peke ut hvem som har økt risiko for rask retur til sykesengen.
-
Hvilke grep bør vi i Norge ta for å regulere teknologigiganter som Facebook og Google?
-
Hvordan hindrer vi diskriminering ved bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor?
-
«Sandstorm eller bare en bris? Hva er greia med sandkasser?» Det var tittelen på en panelsamtale under den store personvernkonferansen CPDP i mai, der både den norske og den britiske sandkassa var representert, i tillegg til et norsk sandkasseprosjekt og en EU-politiker som har vært sentral i utformingen av AI Act.
-
Føderert læring er maskinlæringens vidunderbarn. I hvert fall sett med personvernbriller. For metoden skal gjøre det mulig å lære av hverandres datasett uten å måtte avsløre personopplysningene som befinner seg i datasettene.
-
Demokrati er dagsaktuelt. Dessverre. Men kampen for demokrati handler ikke bare om storpolitikk og krig. Den handler også om hverdagslige vaner vi har – eller uvaner. Den handler om noe så knusktørt som arkivering.
-
Hva slags konsekvenser har det for deg om data som samles inn i en tjeneste brukes til noe helt annet? Hva når omfanget av informasjonsinnhentingen når et punkt der du får følelsen av at enhver meningsytring, samtale og bruk av tjeneste blir overvåket?
-
Episoden tar utgangspunkt i aktuelle lovforslag og prosesser fra PST og Etterretningstjenesten. Hva foreslås det å samle inn? Skal det gjøres målrettede søk eller letes i store datamengder etter noe mistenkelig? Hvordan utfordrer teknologien tidligere begrensninger, og hva med dataens tilbakevirkende kraft?
-
Tradisjonelt har myndigheter vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å få inn opplysninger til bruk i etterretning. I dag kan det virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til data, er en vilje til å ikke innhente informasjon fra private selskaper.
-
- Det er vanlig å bruke sikkerhet som argument for å rettferdiggjøre anti terror-arbeid og forsvar mot cybertrusler. Men vi ser også at enkelte europeiske myndigheter tar både teknikken og historiefortellingen i bruk for å innskjerpe samfunnsmoralen og myndighetenes lojalitetskrav.