- Etterretning i åpne kilder kan hjelpe med å oppdage aktiviteter og sammenhenger som ikke kan oppdages med det blotte øyet, sier FFI-forsker. Lovforslag om å gi PST adgang til å drive overvåking i åpne kilder på internett er bakteppet for en ny episode om personvern og politikk i justissektoren.
I 2020 gjennomførte Datatilsynet en undersøkelse om folk sine holdninger til personvern. 16 prosent oppgav at de har unnlatt å delta i en debatt i kommentarfelt på nett fordi de er usikre på om myndigheter slik som politiet, PST eller etterretningstjenesten, kan få tilgang til informasjonen.
I dag raser det en debatt som har nettopp denne bekymringen som sakens kjerne: Stortinget har behandlet et lovforslag som åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste – eller PST – kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. Et flertall folkevalgte på Stortinget er for denne loven. Men er dette egentlig i tråd med folks forventninger, ønsker og behov, eller går politikere for langt i iveren etter å bekjempe kriminalitet og terror?
Denne episoden handler om et bredere tema: personvern i justissektoren - og tar utgangspunkt i Personvernkommisjonens rapport. Vi benytter forslaget om å gi PST adgang til åpne kilder som et eksempel for å vise frem utfordringer og dilemmaer knyttet til sektoren.
Personvernkommisjonen, som leverte sin rapport sist høst, skulle se nettopp på utviklingen av personvern i justissektoren, og identifisere i hvilken grad det samlede omfanget av overvåkingstiltak skaper utfordringer for personvernet.
- Når man skal vurdere de samlede inngrep fra justissektoren, så henger det nøye sammen med kriminalitetsutviklingen. Kriminalitetsutviklingen går foran, og samfunnet vil agere med ulike tiltak. De er forhåpentligvis godt knyttet til den utfordringen man står i, sier pensjonert riksadvokat og kommisjonsmedlem Tor-Aksel Busch.
Etter å ha sittet i kommisjonen kom det som en overraskelse for den tidligere riksadvokaten at Norge egentlig ikke har noen ordentlig personvernpolitikk. Busch ble også skuffet av den labre mottagelsen som kommisjonsarbeidet på personvernfeltet fikk.
- Men det er også fullt mulig å gjøre et paradigmeskifte, men det fordrer politisk mot, politisk ansvar og politisk oppmerksomhet.
- Så mener jeg at det er viktig at vi har ryddet opp i dette at personvern er annenrangs i forhold til kriminalitetsbekjempelse, legger han til.
Noen ganger trenger man hjelp av en forsker for å forstå vanskelige temaer. Derfor stilte vi Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) noen spørsmål om åpne kilder, analyse av data fra slike kilder og nytteverdi for Politiet, Forsvaret og de hemmelige tjenestene.
- Etterretning i åpne kilder, eller flerkildeetterretning, handler om å bruke åpent tilgjengelige data for å få kunnskap og innsikt via en rekke ulike metoder. Dette har blitt en ekstremt viktig del av arbeidet ikke bare for e-tjenester, men også andre analysemiljøer, sier forskeren.
Selv har Eskil benyttet slike teknikker når FFI, sammen med Analyse og tall og Common Consultancy, har forsøkt å finne ut om Stortingsvalget i 2021 ble forsøkt påvirket av utenlandske aktører (ffi.no).
- Et dagsaktuelt eksempel er også krigen i Ukraina, der det spres utrolig mye misinformasjon. I Norge er det etablert et OSINT-miljø (OSINT = Open Source Intelligence) som en del av Faktisk.no, der norske medier har gått sammen og går gjennom innhold for å finne ut hva som er sant og ikke. Og da benyttes mange ulike OSINT-verktøy, for eksempel satellittbilder og geo-tagger, sier Eskil.
Foto: FFI
PST skal forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Mye av denne jobben innebærer innsamling og analyse av personopplysninger. Og PST trenger verktøy som er tilpasset den digitale utviklingen.
Vi inviterte PST til podkasten, men de ønsket ikke å stille til intervju på
nåværende tidspunkt. Vi har imidlertid fått låne et lydklipp fra PST sin egen podkast «psst» datert 6. desember 2022 (pst.no), hvor programleder Martin Berntsen og assisterende sjef Hedvig Moe snakker om lovforslaget.
- Dette er ikke masseovervåking. Men jeg skjønner at man stiller spørsmålet, sier Hedvig Moe i klippet.
Foto: Eirik Veum, PST
- De kraftige reaksjonene skyldes nok at omfanget av overvåking øker betydelig med dette forslaget. Man vil kanskje ikke se konsekvensene umiddelbart, men det er de mer langsiktige påvirkningene på meningsdannelsen, tankefriheten og ytringsfriheten som vi er bekymret for, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.
Datatilsynet mener at PST, med bakgrunn i dette lovforslaget, vil gå fra å
være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkrete straffbare handlinger, til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere. Hvilke prinsipper og retningslinjer skal egentlig styre denne type overvåkingsprogrammer?
- En overordnet politikk, spesielt på justisområdet, er viktig. Det er vanskelig for de fleste å få oversikt over de ulike tiltakene. Det kommer litt og litt, og det er vanskelig å overskue det totale overvåkingsbildet, sier Jan Henrik.
Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto van Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. I en ny podkastserie fra Datatilsynet tar vi likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern.
Anledningen? En personvernkommisjon har kartlagt personvernets stilling i Norge. I sin rapport trekker de frem den gjennomgående tendensen til at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og kommisjonen etterlyser en nasjonal personvernpolitikk.
Datatilsynet tar ballen videre fra personvernkommisjonen og utfordrer
politikere og beslutningstakere i det ganske land: hvordan kan vi oversette personvern til konkret politikk? Hvordan bør en nasjonal personvernpolitikk se ut? Hvem skal egentlig ha ansvaret?
Kari Laumann er programleder for serien.
Hør episoden på Acast.com. Du kan også høre den på apper slik som for eksempel Acast-appen, Spotify, iTunes, Google podcast og i Castbox.
04 Pølser og personvernpolitikk Åpne kilder og lukket overvåking (.mp3).