Tradisjonelt har myndigheter vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å få inn opplysninger til bruk i etterretning. I dag kan det virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til data, er en vilje til å ikke innhente informasjon fra private selskaper.
Er det en fair beskrivelse? Til en ny episode, med et nytt perspektiv på overvåking, har vi invitert et stort, kompetent og snakkesalig panel for å svare på dette og mange andre spørsmål: Elisabet Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet.
Her var det nok for programleder å putte på en femmer og sette samtalen i gang. Det er også grunnen til at tematikken går over to episoder.
Hver dag samles det inn veldig mye informasjon om den enkelte av private aktører til ulike formål. Det er snakk om data om oss som allerede er samlet inn, og som politiet og de hemmelige tjenestene
i mange tilfeller vil
ha tilgang til.
- Jeg tror alle klarer å forstå hvorfor de hemmelige tjenestene ønsker å samle inn informasjon fra åpne og lukkede kilder på nett. Mer og mer kriminalitet foregår der. Men det å hente inn store mengder data betyr ikke bedre oversikt. Hvordan trekke fornuftig og riktig informasjon ut av dissedatamengdene? Det er spørsmålet, sier Elisabet Haugsbø i podkasten.
Et spørsmål vi kan stille oss er hvordan utviklingen av overvåkingstiltak har blitt slik de er i dag. Er det kontroll- og overvåkingsbehovene som mobiliserer teknologien eller er det omvendt? Og hva er det som egentlig skiller dagens myndighetsovervåking fra tidligere etterretnings- og etterforskningsmetoder?
- I dag foregår alt i sanntid, med kun 
millisekunder tidsforsinkelse, og er grense-overskridende. Det som tidligere har vært en superrelevant begrensing i det tradisjonelle, analoge samfunnet, gjelder ikke lenger på
samme måte. Nå har vi to virkeligheter å
forholde oss til, sier Simen Bakke.
- Før var ikke dataen tilvirket, men nå går vi alle rundt med en mobil enhet som logger lokasjon, banktransaksjoner, kommunikasjon og samtalehistorikk. I dag spores alt, fortsetter han.
Episoden rommer også et annet perspektiv. De siste 20-30 årene har vi sett lover Europa i som pålegger selskaper å selv overvåke egne kunder.
- På begynnelsen av 90-tallet var det for eksempel et stort fokus på bekjempelse av organisert økonomisk kriminalitet i Europa. Det lovene gjorde, var å pålegge banker, finansinstitusjoner og regnskapsførere å samle inn informasjon og føre kontroll med egne kunder for å oppdage risikoatferd, forteller Bjørn Aslak Juliussen i podkasten.
Vi snakker om et vannskille etter 9/11 2001, og igjen etter terrorangrepene i Madrid og London på midten av 2000-tallet. Lovgivningsinitiativ i Europa gikk for eksempel ut på å pålegge flyselskaper om lagre opplysninger om passasjerer, og telekomtilbydere å lagre trafikk- og lokasjonsdata.
- I dag kan vi se at lovgiver kommer mer og mer på banen overfor innholdsplattformene, sier Bjørn Aslak.
I serien har vi invitert flere forskjellige gjester. Felles for dem alle er at de kommer med sitt unike perspektiv på og engasjement for personvern og overvåking. Vær obs: i serien snakkes det kanskje tidvis med utestemme. Nå skal en ikke overdrive omfanget og konsekvensene av overvåking, men det er heller ingen grunn til å underdrive disse tendensene.
Hør episoden på Acast.com. Du kan også høre den på apper slik som for eksempel Acast-appen, Spotify, iTunes, Google podcast og i Castbox.