Hva er en digital forbruker og hva slags utfordringer står de overfor i 2023? Episode 3 av vår serie om politikk og personvern utforsker forbrukerens ferd i det store og komplekse digitale universet, og spør om politikken kan avlaste og hjelpe oss i forbrukerrollen på internett.
Tilgangen til digitale tjenester gir deg som forbruker flere valg og muligheter enn noensinne. Du kan handle varer på nett, organisere privat økonomi i nettbanken, styre smartapplikasjoner i hus og hjem med mobiltelefonen, og holde kontakt med andre sosiale medier. Digitaliseringen har ikke bare endret hva vi forbruker, men også hvordan vi forbruker. Den nye forbrukerhverdagen preges samtidig av en omfattende datainnsamling om hver enkelt av oss. Som forbruker på internett har du også mye ansvar på skuldrene dine.
Hvordan kan vi egentlig styre forbrukervernet og personvernet i riktig retning? Er det på tide med en mer spisset politikk på området?
– I gamledager var en forbruker en som kjøpte en vare og som fikk en vare tilbake, og du hadde forbrukerrettigheter. Nå har rollen utviklet seg massivt, sier Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet og medlem av Personvernkommisjonen.
Finn sikter til at digitale forbrukertjenester og plattformer, som for eksempel nettspill eller sosiale medier, nå brukes i en rekke forskjellige sammenhenger. Det gjør det utfordrende og kanskje uhensiktsmessig å skille mellom personers ulike roller, for eksempel mellom forbruker- og elevrollen, ansattrollen eller innbyggerrollen.
Finn er spesielt bekymret for at tilsynsmyndighetene i dag hverken er rigget til eller har nok ressurser til å regulere hvordan teknologiselskapene påvirker livene våre på en god nok måte.
– Personvernkommisjonen anbefaler å styrke tilsynsstrukturen i Norge. Vi har allerede masse regler – forbrukerlovgivning, konkurranselover, regler for markedsføring og en personopplysningslov – som alle er ganske gode, men de trenger tenner. Vi må ha tilsyn som har mulighet til å gå i dybden og som tør å utfordre, fortsetter han.
Foto: John Trygve Tollefsen
Det er i dag krevende for forbrukerne å ha oversikt og kontroll over hvordan opplysninger om dem samles inn og brukes. I Venstres partiprogram heter det at partiet vil sikre et samfunn der alle borgere har frihet og myndighet, kunnskap og ansvar. Stortingsrepresentant Grunde Almeland fra samme parti mener ambisjonen harmonerer lite til der vi er i dag på forbrukerområdet.
– Jeg tror det er et stort sprik mellom hva som er mulig å utnytte for selskapene og den kunnskap om tjenestenes funksjon og konsekvenser som hver enkelt av oss sitter med. Det er Venstre sin ambisjon å bidra til at flere forstår hvordan dette fungerer, forteller Almeland.
Norske myndigheter har i løpet av de siste årene publisert en rekke stortingsmeldinger og strategier om digitaliseringen av forbrukerhverdagen. Ofte omtales de positive endringene. Vel så viktig er personvernutfordringene.
– Vi som politikkere har et ansvar for å gjøre personvern tilgjengelig for folk. Vi bør slutte å bruke tekniske termer, og heller beskrive i større grad hvilken betydning det har, og hva man kan miste av frihet. Gjør man den jobben, får partier som bruker mye tid på personvern mer igjen for det, sier Storingsrepresentanten.
Foto: Oda Scheel/Venstre
En stor andel av de mest populære digitale forbrukertjenestene tilbys av internasjonale selskaper. Mange av de viktigste prosessene knyttet til regulering og håndheving skjer på europeisk nivå. Men det betyr ikke at Norge er maktesløse.
– Jeg opplever kanskje at holdningen til slike lovprosesser fra norske myndigheter er litt vel tilbakelent. Jeg lurer på om politikerne våre egentlig vet hvilket handlingsrom de har til å påvirke. Det kan være en tapt mulighet, sier Tobias Judin i podkasten. Han er sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet.
Tobias trekker frem Norges rangering på toppen i The Economist sin Democracy Index, som måler grad av demokrati blant land i verden. Han mener at våre erfaringer med hva som er bra og hva som skal til for å ivareta et demokrati er noe vi har all interesse av å spille inn i internasjonale lovprosesser.
– Vi må også sørge for at reglene våre blir effektive mot internasjonale aktører. Ett eksempel på det er spillreklameforbudet I Norge. Et annet eksempel er fra Australia, som innførte en lov som innebar at sosiale medier-selskapene måtte betale en liten avgift hver gang medienes artikler ble delt på deres plattform. Eksemplene viser at det fortsatt er de folkevalgte som bestemmer i demokratier hvis viljen er der, sier Tobias.
Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto van Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. I en ny podkastserie fra Datatilsynet tar vi likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern.
Anledningen? En personvernkommisjon har kartlagt personvernets stilling i Norge. I sin rapport trekker de frem den gjennomgående tendensen til at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og kommisjonen etterlyser en nasjonal personvernpolitikk.
Datatilsynet tar ballen videre fra personvernkommisjonen og utfordrer politikere og beslutningstakere i det ganske land: hvordan kan vi oversette personvern til konkret politikk? Hvordan bør en nasjonal personvernpolitikk se ut? Hvem skal egentlig ha ansvaret?
Kari Laumann er programleder for serien.
Hør episoden på Acast.com. Du kan også høre den på apper slik som for eksempel Acast-appen, Spotify, iTunes, Google podcast og i Castbox.
#3 Pølser og personvernpolitikk: forbrukerens personvern (.mp3).