Hva er forholdet mellom teknologi og politikk, og hvordan kan politikken hjelpe oss gjennom digitaliseringen av samfunnet uten altfor reven pels? Vi tar diskusjonen i siste episode av denne podkastserien.
Vi startet denne podkastserien med hovedkonklusjonen i personvernkommisjonens rapport: Digitaliseringen har skjedd på bekostning av personvernet. Og at det er på tide med en helhetlig personvernpolitikk for å sikre at digitaliseringen går i riktig retning.
Vi har kalt denne episoden «Teknologi i personvernets tjeneste», som har en positiv klang. Det er også tittelen på ett av de siste kapitlene i kommisjonens rapport. I denne eposiden utforsker vi hvilke grep en eventuell personvernpolitikk må ta for å sikre at teknologien blir personvernets venn – og omvendt.
Datatilsynet snakker ofte om «innebygd personvern» eller «personvern som standard». Det betyr at personvern skal bygges inn fra start i all utvikling av systemer og løsninger. Formålet er at systemene skal ivareta personopplysninger på en god måte som gjør det lett og forutsigbart for den som bruker systemet å ivareta sine rettigheter. Innebygd personvern er faktisk et krav i personvernregelverket. Men én ting er at loven stiller krav. Hva skjer i praksis?
- Det teknologiske landskapet, både nå og fremover, vil flomme over av data om deg og meg. Da må vi stille spørsmål om all den informasjonen vi har lagret er nødvendig. Det er også et krav i personverdenforordningen å vurdere dette, sier avdelingsleder for teknologi, analyse og sikkerhet i Datatilsynet, Veronica Jarnskjold Buer.
For å løfte frem eksempler på hvordan innebygd personvern kan og bør jobbes med rent praktisk har Datatilsynet i en årrekke arrangert en konkurranse som skal bidra til nettopp dette, sist i 2022. I tillegg har Datatilsynet en regulatorisk sandkasse som skal stimulere til innovasjon av ansvarlig kunstig intelligens gjennom dialogbasert veiledning.
- Noen ganger tror jeg at vi digitaliserer for å digitalisere, uten kanskje å ha en plan. Men det er vi mennesker som er ansvarlige for å styre teknologien i riktig retning, ikke motsatt, sier teknologidirektøren.
- Jeg tror vi har stått litt på hoppkanten og tenkt at vi må se på hvordan de andre gjør det først.
Elisabet Haugsbø er president i Tekna. Tekna er Norges største medlemsorganisasjon for tekniske fag, og jobber blant annet med å løfte den teknologiske stemmen inn i politikken. Selv om Norge har masse folk som har lang, bred og dyp teknisk erfaring, opplever hun at det skorter på den tekniske kompetansen i den generelle befolkningen. Det er ifølge Elisabet bekymringsverdig: Dersom du ikke forstår hvordan teknologien fungerer på et høyt nivå, er du heller ikke i stand til å stille de kritiske spørsmålene.
- Tekna er politisk uavhengig, som betyr at vi har spillerom til å snakke med alle. Og vi opplever at alle politikere faktisk lytter. Det er givende, sier Elisabet i episoden.
Foto: Tekna
NOU-er, Norges offentlige utredninger, slik som den rapporten som Personvernkommisjonen leverte sist høst, skal drøfte spørsmål som egentlig er litt for store for politikken. Det er basert på en tanke om at politikerne trenger sakskunnskap og innspill fra fagmiljøer. Men når en slik rapport havner tilbake i politikernes hender, hva kan politikken egentlig bidra med?
- Det er klart vi må ha en nasjonal personvernpolitikk. Men spørsmålet er hva legger man i det, og hvilke praktiske konsekvenser det skal få, sier Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre.
Han var også første og hittil eneste digitaliseringsminister i Norge mellom 2019 og 2020. Astrup etterlyser en slik ministerpost i nåværende regjering. Digitalisering er noe som brer seg inn på absolutt alle områder, og han ser et behov for noen som koordinerer denne innsatsen og ser det i sammenheng. Han tror at det er generelt større interesse for spørsmål om personvern og digitalisering ute i samfunnet enn det er på Stortinget.
- Det er dumt, og er noe som vi politikere må jobbe med. Samtidig er vi ikke en embetsmannsstat. Politikerne skal være et tverrsnitt av befolkningen, og skal representere det folkelige skjønnet inni systemet. Det betyr at vi er avhengig av kvalifiserte, faglige og gode innspill fra de aktørene som kan dette, avslutter stortingsrepresentanten.
Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto van Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. I en ny podkastserie fra Datatilsynet tar vi likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern.
Anledningen? En personvernkommisjon har kartlagt personvernets stilling i Norge. I sin rapport trekker de frem den gjennomgående tendensen til at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og kommisjonen etterlyser en nasjonal personvernpolitikk.
Datatilsynet tar ballen videre fra personvernkommisjonen og utfordrer politikere og beslutningstakere i det ganske land: hvordan kan vi oversette personvern til konkret politikk? Hvordan bør en nasjonal personvernpolitikk se ut? Hvem skal egentlig ha ansvaret?
Kari Laumann er programleder for serien.
Hør episoden på Acast.com. Du kan også høre den på apper slik som for eksempel Acast-appen, Spotify, iTunes, Google podcast og i Castbox.