Av Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
Dette har vært viktigst i et begivenhetsrikt år. Det er ingen enkel oppgave å trekke fram det viktigste, særlig ikke når jeg har sittet i direktørskolen under halve året. Men vi har forsøkt å gi en oversikt over hvordan vi jobber, hva vi har gjort og pekt på noen hovedtrender fra året, og for årene som kommer. Den teknologiske utviklingen går i rasende fart, og utfordrer personvernet på mange områder.
Folk deler villig personlige opplysninger på Facebook og andre sosiale nettsamfunn, og smarttelefoner og nye håndholdte lesebrett har tatt landet med storm. Såkalte ”apper” har blitt en milli ardindustri. Datatilsynet har satt sosiale nettsamfunn, lokaliseringstjenester, apper og Internett på den interne dagsorden som et viktig område, og har hatt økt fokus på dette sammenlignet med tidligere år.
Helse og personvern er et viktig felt. Pasienten må være sikker på at helsepersonell får tilgang til viktige opplysninger i en behandlingssituasjon. Samtidig må pasienten være sikker på at opplysninger hun gir til for eksempel legen sin forblir konfidensiell og ikke kommer på avveie. Datatilsynet har støttet økt bruk av IKT og personvernfremmende teknologi i helsesektoren. Samtidig har vi sett at for eksempel tilgangsstyringen til pasientjournaler er for dårlig. Det har vært viktig å påpeke feil og mangler, samtidig som Datatilsynet har uttrykt et ønske om samarbeid og samhandling for i fellesskap å etablere løsninger som fremmer både kvalitet i behandlingen og et godt personvern i helsesektoren.
I en verden der nesten alt dreier seg om teknologi må vi også bruke teknologien til å skape et bedre personvern. Datatilsynet har tatt en beslutning om at personvernfremmende teknologi vil være et satsingsfelt i årene som kommer. Ved å bygge inn godt personvern i den teknologiske løsning allerede fra starten får vi en vinn vinn situasjon; god funksjonalitet og g odt personvern. I 2010 har vi lagt grunnlaget for en endringsprosess internt i Datatilsynet. Vi lanserte en helt ny virksomhetsplan bygd på klare prioriteringer, mål og konkrete tiltak. Vi vil ha en mer strategisk tilnærming til personvernutfordringene, samtidig som vi vil knytte personvernet nærmere folks hverdag.
Personvern i arbeidslivet er derfor en av de høyest prioriterte områdene. Vi ser stadig mer registrering og overvåkning i arbeidslivet, og opplysninger innsamlet for et formål brukes til et annet. I tillegg vil vi ha særlig fokus på helse, justis og politi, IKT og sosiale nettsamfunn, samferdsel og økonomi og finans.
Tilstanden for personvernet i Norge bestemmes i stor grad av det som skjer internasjonalt. Datatilsynet har deltatt på en rekke internasjonale møter og konferanser blant annet i regi av EU og OECD. Internasjonalt arbeid er viktig for Datatilsynet og vi er avhengig av å finne samarbeidspartnere for å få gjennomslag for personvernet. Blant annet gjennom tjenesten slettmeg.no har Datatilsynet bygd opp et godt kontaktnett i internasjonale selskaper som vil få stor betydning framover.
Årsmeldingen for 2010 (pdf)