Trangen til å dele informasjon drives av den stadig raskere utviklingen av teknologi. Utviklingen gir oss muligheten til å få bedre og mer tilpassede tjenester, og til kontinuerlig å dele bilder og informasjon i sosiale medier. Teknologien gir også myndighetene mulighet til å avdekke terrortrusler og til å spore opp mistenkte personer.
Alt dette er gode og prisverdige formål, men til sammen utfordrer de personvernet, og det blir stadig vanskeligere å holde privatlivet for seg selv. Vi vet at det samles inn stadig mer opplysninger om oss og at kapasiteten til å lagre og analysere dem øker dramatisk.
Midt oppe i dette har Snowden-saken, med avsløringene av amerikanske NSAs storstilte innsamling av informasjon, satt personvern på dagsordenen på en helt ny måte. Saken har gjort det krystallklart at både myndigheter og kommersielle virksomheter ønsker å vite mest mulig om oss. Den har også vist hvor utfordrende det er for den enkelte å ha oversikt over hvem som har opplysninger om oss, og til hvilke formål de benyttes.
For å unngå at utviklingen får en nedkjølende effekt på vår deltagelse på Internett, er det viktig at myndigheter og kommersielle aktører beholder folks tillit. Hvis ikke, kan overvåkingen som gjøres ”i det godes tjeneste” føre til at nettopp samfunnet vi vil beskytte, endres. Konsekvensen av en nedkjølingseffekt kan true ytringsfriheten, kildevernet for varslere og begrense folks frie kommunikasjon. Den dagen folk ikke tør å ringe for å bestille time hos psykologen eller en gammel venn som har sittet i fengsel fordi de frykter det kan brukes mot dem, har vi mistet en vesentlig samfunnsverdi. Da kan det være for sent å snu utviklingen.
Rapporten ” Personvern – tilstand og trender 2014” er laget i et samarbeid mellom Teknologirådet og Datatilsynet i forbindelse med den internasjonale personverndagen 2014. Rapporten tar for følgende tema:
Rapporten er bygget på en undersøkelse utført via webpanel av Opinion Perduco i november 2013. 1501 innbyggere i alderen 15 år og oppover, svarte på undersøkelsen.