En lang rekke selskaper følger med på og samler informasjon om våre individuelle preferanser og vår atferd når vi bruker internett. Denne informasjonen blir kjøpt og solgt på store, internasjonale børser for at markedsførere skal kunne treffe best mulig med sine skreddersydde annonser. Våre private liv blir dermed i stadig større grad nærgående kartlagt av kommersielle aktører som er fullstendig ukjente for de fleste av oss.
Halvparten føler ubehag
Resultatene av en fersk undersøkelse fra Opinion, som vi fikk gjennomført i anledning den internasjonale personverndagen, gir et innblikk i hva nordmenn tenker om denne overvåkingsøkonomien. Nesten halvparten av dem som oppgir at de føler ubehag ved sporing og likevel bruker gratistjenester, oppgir at de gjør dette rett og slett fordi det er vanskelig å finne alternativer som ikke utnytter personopplysninger.
– Internettøkonomien har blitt en ren overvåkingsøkonomi basert på handel med folks personopplysninger. Tallene fra undersøkelsen viser tydelig at folk ikke synes at det er greit å bli sporet på denne måten, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.
- Hele tre av fire oppgir at de ville ha valgt tilfeldig reklame, fremfor direkte rettet reklame som baserer seg på nærgående kartlegging av hver enkelt. Dermed rokkes hele fundamentet til den industrien som nå har etablert seg, fortsetter han.
Beskriver landskapet for første gang
I anledning personverndagen lanserte vi en rapport som, tillegg til tallene fra undersøkelsen, gir en kort introduksjon til overvåkingsøkonomien. Vi forklarer de teknologiske trendene og forretningsmodellene som ligger bak, og viser hvordan de ulike aktørene kjøper og selger våre personopplysninger.
Til slutt i rapporten beskriver vi de prinsipielle personvernutfordringene ved overvåkingsøkonomien, og gir noen bud på hvordan et nytt europeisk personvernregelverk kan bidra til å håndtere disse utfordringene i årene fremover.
Last ned
"Personvern – tilstand og trender 2016" (pdf)