Sammendrag

Nordmenn har god kunnskap om det nye personvernregelverket. Sosioøkonomisk status påvirker kjennskapen

To av tre nordmenn kjenner til det nye personvernregelverket som ble innført i 2018. Det er svært positivt at regelverket er så godt kjent i befolkningen. Likevel, en bekymringsverdig tendens er at kjennskapen til regelverket og rettighetene har nær sammenheng med sosioøkonomisk status. Hvis man har høy inntekt og universitetsutdanning, er det langt mer sannsynlig at man kjenner til regelverket og rettighetene. Uten kjennskap til grunnleggende personvernrettigheter slik som innsyn, retting, informasjon, begrensning og dataportabilitet, kan man heller ikke utøve rettighetene sine i den utstrekningen som regelverket skal legge til rette for.

Fødselsnummer, kommunikasjon og biometri oppleves som mest beskyttelsesverdig

Folk opplever ikke alle personopplysninger som like beskyttelsesverdige. Fødselsnummer, biometriske data og innholdet i privat kommunikasjon vurderes som mest beskyttelsesverdig av respondentene. Befolkningens syn på hvilke opplysninger som er mest beskyttelsesverdige samsvarer ikke alltid med lovverket. Opplysninger om religiøs og politisk tilhørighet, samt fagforeningsmedlemskap, nyter et særlig vern i loven, men anses som minst beskyttelsesverdig av de spurte. Den andelen som anser slike opplysninger som beskyttelsesverdige, har imidlertid økt de siste årene.

Tilliten til offentlige virksomheter er høyere enn til private virksomheter

Undersøkelsen viser at nordmenn gjennomgående har høy tillit til hvordan offentlige virksomheter behandler personopplysninger. NAV, skoler og barnehager er unntakene, hvor tillitsnivået relativt sett er lavere. Svarene viser at tilliten er lavest til virksomheter som driver med sosiale medier, meldingstjenester og søkemotorer.

Halvparten av de spurte har avstått fra å bruke en tjeneste på grunn av manglende tillit

At en virksomhet ikke har tillit, har konsekvenser for folks bruk av tjenestene de leverer. Over halvparten av respondentene har avstått fra å bruke en tjeneste fordi de er usikre på hvordan personopplysningene deres blir håndtert.

Svært mange føler at de har liten kontroll over personopplysningene på internett

Nær syv av ti av de spurte føler at de har lite kontroll over hvordan personopplysningene deres lagres og brukes på internett. Seks av ti svarer at de føler seg maktesløse når det gjelder å ha kontroll over egne personopplysninger på internett. Følelsen av å ha liten kontroll og å føle seg maktesløs er lik på tvers av generasjoner og sosioøkonomiske skillelinjer.

Folk er negative til målretting av annonser

I tråd med tidligere undersøkelser vi har gjennomført, ser vi en tydelig skepsis mot forretningsmodellen som dagens internett bygger på. Tre av fire er negative til at personopplysninger samles inn av private selskaper for å personalisere annonser på internett. Kun åtte prosent er positive. Om lag like mange er negative til at politiske partier målretter politiske budskap basert på personlig informasjon hentet fra internett. Aksepten for denne måten å drive politisk påvirkningsarbeid er svært lav, samtidig som dette er en valgkampmetode norske partiene har begynt å ta i bruk.

Flertallet er negative til å dele å dele kontoopplysningene sine med aktører utenfor bank- og finanssektoren for å få tilgang til nye banktjenester

Et nytt europeisk regelverk (betalingstjenestedirektivet) legger til rette for at vi skal kunne dele våre kontoopplysninger med andre virksomheter enn bankene, og dermed fremme konkurranse i markedet for betalingstjenester. Fire av fem nordmenn er imidlertid negative til å dele disse opplysningene med andre aktører enn bankene, selv om formålet er å utvikle betalingstjenester de kan ha nytte av.

Skepsisen til Google og Facebooks inntreden i bankmarkedet er spesielt tydelig. 84 prosent av de spurte er negative til at disse virksomhetene skal ha tilgang til de finansielle opplysningene deres.

Halvparten av de spurte er utrygge på hvordan internettilkoblet teknologi i hjemmet behandler og lagrer personinformasjon

Tingenes internett muliggjør at hjemmene våre fylles av internettilkoblede gjenstander som «snakker» med hverandre, slik som støvsugere, kjøleskap, strømmålere og smartassistenter. Nesten halvparten av de spurte sier at de føler seg utrygge på om smarthusteknologi samler inn og behandler informasjon på en måte som ivaretar personvernet.

Sterk nedkjølingseffekt som følge av usikkerhet knyttet til private selskapers bruk av personopplysninger

Usikkerhet knyttet til at vi ikke vet hvordan opplysninger som samles om oss blir brukt, kan føre til at vi endrer atferd. Denne selvreguleringen som følge av overvåkingsfrykt kalles «nedkjølingseffekten». Undersøkelsen avdekker at svært mange svarer at de endrer atferd eller unnlater å gjøre en rekke aktiviteter på grunn av usikkerhet knyttet til selskapenes bruk av deres personopplysninger.

Halvparten av de spurte avstår fra å delta i fri meningsutveksling på nett som følge av denne usikkerheten. Det er også én av tre som avstår fra å søke informasjon på internett og én av to unnlater å gjennomføre netthandel. Den store andelen som endrer atferd som følge av usikkerhet knyttet til hvordan deres opplysninger blir brukt, må også sees i sammenheng med den lave tilliten til de store teknologiselskapene.

Undersøkelsen viser også at en betydelig andel utøver selvsensur som følge av usikkerhet knyttet til myndighetsovervåking.