Den norske befolkningen kan mer om personvern enn tidligere. Samtidig opplever mange at sporingen på nettet er uoversiktelig, og at det er ubehagelig med alle opplysningene om dem som ligger der ute. Dette kommer frem i en landsdekkende undersøkelse om befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomførte vinteren 2024.
Seks år etter at det nye personvernregelverket trådde i kraft, er det langt færre (21 prosent) som sier de kjenner svært dårlig til regelverket enn da vi sist spurte i 2019 (37 prosent). Rundt 70 prosent kjenner dessuten til de mest sentrale rettighetene sine. I 2019 var det flere med høy utdannelse og inntekt som kjente til regelverket, noe som fortsatt er tilfelle. Blant de som har mindre kjennskap til regelverket og rettighetene, finner vi også en betydelig større andel unge mennesker i alderen 15 til 19 år.
– Vi mottar jevnlig henvendelser fra unge arbeidstakere som er usikre på rettighetene sine, for eksempel i forbindelse med kameraovervåking. Det er viktig at også denne gruppen får bedre kjennskap til regelverket, sier Kari Laumann, fungerende avdelingsdirektør for utredning, analyse og politikk i Datatilsynet.
Det er krevende å ha oversikt over hvem som samler inn hvilke personopplysninger, og hva de brukes til. Kun 29 prosent føler at de har kontroll over hvordan personopplysninger om dem brukes på nettet, og 50 prosent føler ubehag ved å tenke på hvor mange personopplysninger som finnes om dem på internett. Det er de yngste og de med høy utdanning som sier at de i liten grad har kontroll, mens ubehaget rammer bredt. De eldste kjenner i større grad på ubehag, til tross for at de oppgir å ha mer kontroll enn resten av befolkningen.
De aller fleste i undersøkelsen (74 prosent) har latt være å laste ned en app fordi de er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt. De som i tillegg synes det er ubehagelig å tenke på alle personopplysningene som finnes der ute, unngår i større grad å delta ulike aktiviteter på nett enn det resten av befolkningen gjør. Også her spiller alder en rolle. Aldersgruppen 15 til 19 år har i mindre grad enn resten av befolkningen latt seg hindre av usikkerhet om tjenesters bruk av personopplysninger.
De yngste i undersøkelsen (15 til 19 år) er også langt mindre opptatt av personvern enn resten av befolkningen. Mens det gjennomsnittlig er 16 prosent som er lite opptatt av personvern, svarer hele 33 prosent i denne aldersgruppen det samme. Denne aldersgruppen har samtidig mindre kunnskap om regelverket og opplever å ha mindre kontroll over personopplysningene, og de synes de det er like ubehagelig som alle andre å tenke på at det ligger mye personopplysninger ute på nettet.
– Unge mennesker er vant til å gi fra seg store mengder personopplysninger til tjenestene de bruker, og de bruker en langt større bredde av tjenester enn det eldre aldersgrupper gjør. Vi ser i undersøkelsen at unge skiller seg ut på flere områder, og det er interessant å se at de har en litt annen tilnærming til personvern, sier Laumann.
I årets undersøkelse har vi bedt respondentene om å ta stilling til konsekvenser for personvernet ved bruk av kunstig intelligens. De fleste mener at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at for store mengder personopplysninger samles inn og brukes på måter man ikke er enig i (69 prosent). Det er bred støtte for at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen av kunstig intelligens (84 prosent), men betydelig færre som tror de er i stand til å gjøre det (33 prosent).