Datatilsynet gjennomfører jevnlig undersøkelser for å få innsikt i befolkningens holdninger og erfaringer med personvern her og nå, og for å følge utviklingen over tid. Dette kunnskapsgrunnlaget er sentralt i arbeidet vårt med å styrke befolkningens personvern. Hvis vi ikke forstår folks personvernutfordringer, er det vanskelig å gi befolkningen og virksomheter relevant veiledning. I denne rapporten presenterer vi de viktigste funnene fra undersøkelsen vi gjennomførte vinteren 2024, og i noen tilfeller viser vi til tidligere undersøkelser for å se trender over tid.

Siden den forrige undersøkelsen vår i 2019/2020, har det vært en rekke hendelser som har vært en del av den offentlige samtalen i Norge, og som kan ha bidratt til å påvirke befolkningens forhold til personvern. I pandemien var personvern på agendaen i avveiningen mellom sporing og den enkeltes rett til personvern. Videre har teknologigigantenes forretningsmodell med atferdsbasert reklame vært tema for debatt, og tatt til retten både i Norge og i EU. I tillegg brøt det ut krig på europeisk jord, noe som aktualiserer personopplysninger i et samfunnsikkerhetsperspektiv.

På toppen av dette har kunstig intelligens akselerert digitaliseringen av samfunnet. Dette temposkiftet åpner for en overflod av nye muligheter for å skape bedre og mer persontilpassede tjenester og produkter. Samtidig intensiveres bruken av personopplysninger for å personalisere og effektivisere tjenestene befolkningen bruker. 

Vi i Datatilsynet er nysgjerrige på om disse begivenhetene kan ha påvirket folks forhold til personvern, og har stilt spørsmål som blant annet belyser følgende:

• Er befolkningen opptatt av personvern, og føler de at de har kontroll over egne personopplysninger?
• Kjenner de til hvilke rettigheter de har i henhold til personvernregelverket?
• Hvem har befolkningen tillit til at behandler personopplysningene deres på en god måte? Og hvem har de ikke tillit til?
• Endrer de adferd hvis de er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt?
• Ser befolkningen personvernutfordringer ved bruk av kunstig intelligens?

Om undersøkelsen

Opinion har utført undersøkelsen på vegne av Datatilsynet. Undersøkelsen ble gjennomført digitalt i januar 2024 på et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1519 personer, fra og med 15 år. Selve dataene er vektet på kjønn, alder og geografi. Feilmarginene ligger mellom +/-1,1 og +/-2,5 prosentpoeng på hovedfrekvensnivå.

Det har tidligere vært gjennomført flere personvernundersøkelser i regi av Datatilsynet. De største var i 1997 (ssb.no), 2005 (toi.no), 2008, 2013/14 og 2019/2020. Årets undersøkelse bygger på kunnskap fra disse, og i noen tilfeller viser vi til trender over tid.

Vi har også gjennomført mindre undersøkelser enkelte år.

Dere finner de fleste undersøkelsene på samlesiden vår.

Sammendrag

• Personvern er fortsatt viktig, og flere har kjennskap til regelverket.

  De fleste er opptatt av personvern (83 prosent), og flere kjenner til personvernregelverket i dag enn i 2019. De aller fleste kjenner også til sentrale rettigheter i regelverket. De med lav lønn og med lite eller ingen utdanning kjenner rettighetene dårligst

• Fødselsnummeret er fortsatt viktigst, og flere vil beskytte religiøs og politisk oppfatning. 

  
  Hva som vurderes som beskyttelsesverdige opplysninger har i liten grad endret seg siden 2019. Fødselsnummer ligger fremdeles på toppen av lista – 94 prosent mener det er viktig at lovverket beskytter denne opplysningen. Opplysninger om religiøs og politisk tilhørighet ligger fortsatt nederst, men andelen som anser slike opplysninger som beskyttelsesverdige har økt med rundt 15 prosent.

• Stor og voksende tillit til offentlige virksomheter.

  Undersøkelsen viser at nordmenn generelt har stor tillit til hvordan offentlige aktører oppbevarer og bruker deres personopplysninger, og at denne tilliten har økt siden 2019. I motsatt ende av skalaen ser vi at tilliten til enkelte private aktører, som sosiale medier og apper for spill og underholdning, er lav. Yngre har mer tillit til disse private aktørene enn det eldre og høyt utdannede har.

• Ubehagelig, også for de som har kontroll over personopplysninger.

  Kun 29 prosent føler at de har kontroll over hvordan personopplysninger om dem brukes på internett, og 50 prosent føler ubehag ved å tenke på hvor mye personopplysninger som finnes om dem på internett. Det er særlig de yngste og de med høy utdanning som sier at de i liten grad har kontroll, mens ubehaget rammer bredt. De eldste kjenner i større grad på ubehag, til tross for at de oppgir å ha mest kontroll.

• Negative til sporing på internett.

  I tråd med tidligere undersøkelser, ser vi en tydelig skepsis mot forretningsmodellen som dagens internett bygger på. De fleste i befolkningen er negative til at deres opplysninger om deres nettaktivitet brukes til å vise persontilpasset reklame (67 prosent). De eldste er mer negative enn de yngre. 15 prosent er imidlertid positive, en økning på syv prosentpoeng siden 2019.

• Kunstig intelligens utfordrer personvern.

  I årets undersøkelse har vi bedt respondentene om å ta stilling til konsekvenser for personvern ved bruk av kunstig intelligens. De fleste mener at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at for store mengder personopplysninger samles inn og brukes på måter man ikke er enig i (69 prosent). Det er bred støtte for at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen av kunstig intelligens (84  prosent), men betydelig færre som tror de er i stand til å gjøre det (33 prosent).

• Nedkjøling - usikkerhet fører til endret adferd.

  Usikkerhet knyttet til at vi ikke vet hvordan opplysninger som samles om oss blir brukt, kan føre til at vi endrer atferd. Undersøkelsen viser at mange (74 prosent) har latt være å laste ned en app, bruke en tjeneste og å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk. Halvparten har unnlatt å delta i kommentarfeltet i en nettavis eller i sosiale medier, mens litt over en av ti har valgt å la være å søke hjelp eller finne informasjon om sensitive utfordringer i en søkemotor.