Digitale arbeidsverktøy registrerer store mengder opplysninger om arbeidstakerne som bruker dem. Det kan være vanskelig for arbeidstakeren å ha oversikt over hvilke opplysninger som blir samlet inn, hva som lagres og hvordan opplysningene blir brukt. Mulighetene i disse verktøyene til å samle inn opplysninger, kan også bevisst bli brukt av arbeidsgivere for å overvåke og kontrollere ansatte.

Om rapporten

Temaet for denne rapporten er kontroll og overvåking av ansattes digitale aktiviteter. Selv om bruken av digitale verktøy er utbredt på mange områder, har vi begrenset rapporten til å gjelde hva arbeidstakere gjør på PC og mobiltelefon. Det er fordi dette er de mest vanlige arbeidsverktøyene og fordi de kan samle inn store mengder personopplysninger.

I denne rapporten vil vi se nærmere på:

• Hvilke tiltak og systemer eksisterer for overvåking i det digitale arbeidslivet?
• Hvordan fungerer programvare som er særskilt utformet for å overvåke arbeidstakere?
• Hva er arbeidstakeres opplevelser med digital overvåking og kontroll?

Respons Analyse gjennomførte en kort undersøkelse for oss for å kartlegge arbeidstakeres erfaringer med digital overvåking og kontroll. Vi har også sett nærmere på tre ulike programvarer utformet for å overvåke digitale aktiviteter. Videre har vi intervjuet representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for innspill til problemstillingene våre.

I slutten av rapporten gir vi noen praktiske råd til arbeidsgivere som vurderer å innføre tiltak som innebærer å samle inn opplysninger om arbeidstakernes digitale aktiviteter.

Noen hovedfunn

Vi har i arbeidet med denne rapporten blant annet sett at:

1. Over halvparten av arbeidstakere har mangelfull oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn.
   Over halvparten (55 prosent) av arbeidstakere svarer at de har «lite», «svært lite» eller «ikke i det hele tatt» oversikt over hvilken informasjon arbeidsgivere samler inn om dem. Dette er bekymringsfulle tall. Tallet kan også indikere at digitale arbeidsverktøy registrerer såpass store mengder opplysninger at det kan være utfordrende for arbeidstakerne å holde oversikt.
2. Arbeidsgiveren har mulighet til å samle inn store mengder opplysninger om arbeidstakeres digitale aktiviteter.
   Tiltak som for eksempel innsyn i e-post og historikk i nettleseren, kan avsløre sensitive detaljer om arbeidstakernes privatliv, men er ikke nødvendigvis lovlige. I tillegg har populære tjenester fra teknologiselskaper som Google, Microsoft og Zoom innebygde tilleggsfunksjoner som gir arbeidsgiveren mulighet til å overvåke arbeidstakerens aktiviteter.
3. Programvare designet for å overvåke ansatte kan være svært inngripende.
   Alle programvarene vi testet har til felles at de gir arbeidsgiveren et enkelt og detaljert innsyn i de ansattes arbeidshverdag og tidsbruk. Mange av funksjonalitetene er i tillegg svært inngripende og utgjør tydelige utfordringer for arbeidstakernes personvern.
4. Flere arbeidstakere ser tegn til at arbeidsgiveren overvåker besøk på nettsider.
   Syv prosent av arbeidstakerne svarer at de har indikasjoner på at arbeidsgiveren har overvåket eller overvåker hvilke nettsider de besøker. Dette er en problematisk aktivitet, og kan være et overtramp av arbeidstakerens rett til personvern. Tre prosent har også sett tegn på at arbeidsgiveren har gjort inngripende tiltak, slik som innsyn i e-post eller PC-/skjermbruk (loggføring av tastaturbruk og/eller skjermopptak).

I tillegg ser vi at det er utfordringer knyttet til kontrolltiltak på hjemmekontor. Det er rimelig å anta at den økte bruken av hjemmekontor / fjernkontor vil føre til at arbeidsgivere i større grad vil bruke digitale verktøy for å følge opp og koordinere arbeidstakere som jobber andre steder enn på arbeidsplassen. Dette skaper nye utfordringer for personvernet da arbeidstakernes hjem eller lignende også vil bli berørt. For eksempel vil et webkamera kunne fange opp en privat sfære der arbeidstakeren har en beskyttelsesverdig interesse av å være i fred.