Hva opplever arbeidstakerne?

De to hovedspørsmålene vi så nærmere på var:

1. Hvordan opplever arbeidstakere kontroll- og overvåking i arbeidssammenheng?
2. Hvilke tiltak har arbeidstakere sett indikasjoner på at blir brukt for å overvåke og kontrollere?

Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse på oppdrag av Datatilsynet i perioden 17.-21. desember 2021 via webpanel. Utvalget er landsrepresentativt og består av 832 respondenter, på tvers av alle bransjer. Det betyr at også de som jobbet i yrker hvor det er lite skjermbruk, har svart på undersøkelsen. Bakgrunnsvariablene indikerer likevel at mange av arbeidstakerne har måttet forholde seg til digitale arbeidsverktøy, og hele 56 prosent svarte at de har jobbet fra hjemmekontor i løpet av pandemiåret 2021.

Datatilsynet har også tidligere gjennomført undersøkelser hvor vi har sett på personvern på arbeidsplassen. I personvernundersøkelsen 2019/2020 spurte vi blant annet om respondentene hadde tillit til hvordan arbeidsgiveren behandlet personopplysningene deres. Svarene viste at 68 prosent hadde tillit til arbeidsgiverens behandling av personopplysningene, mens ni prosent oppga å ha liten eller ingen tillit.

Samme undersøkelse viste også at flere opplevde at fagforeningstilhørighet var en mer beskyttelsesverdig personopplysning sammenlignet med tidligere år. Vi fant også at seks av ti er negative til overvåking der de utfører arbeidsoppgavene sine eller studerer. Like mange er negative til at overvåkingsanlegg på arbeidsplasser gjenkjenner og registrerer ansatte. 

Bruk av overvåkingssystemer for å styre arbeidet

Da vi spurte om arbeidstakerne opplevde at arbeidsgiveren styrer arbeidet deres ved bruk av digitale kontroll- og overvåkingssystemer, viste svarene at et mindretall (13 prosent) hadde opplevd dette i «noen» eller «stor» grad. Selv om slike systemer ikke ser ut til å være vanlige i Norge, er det altså flere som opplever bruk av slike systemer. Et viktig usikkerhetsmoment er imidlertid i hvilken grad arbeidstakerne er klar over at arbeidsgiveren bruker slike systemer.

Måling av produktivitet

Digitale overvåkings- og styringssystemer innføres ofte med hensikt om å øke de ansattes produktivitet. For å kvantifisere eller analysere produktiv atferd, vil det ofte være nødvendig å innføre kontrolltiltak slik at det kan innhentes informasjon om de ansatte.

Vi spurte derfor respondentene om de har måttet forholde seg til programvare på jobben som måler produktiviteten deres.

Svarene viser at 14 prosent av arbeidstakerne har opplevd dette. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan man kan bruke programvare for å måle produktivitet, og undersøkelsen har ikke gått inn på dette. Noen programmer tilbyr løsninger som registrerer hva ansatte bruker tiden på i løpet av en arbeidsdag, mens andre måler ansatte opp mot kundetilfredshet, resultatmål og inntjening.

Bruk av denne typen programvare vil antageligvis øke i fremtiden, ettersom teknologien blir billigere og mer brukervennlig. Utviklingen innenfor kunstig intelligens vil også gjøre at det kan utvikles algoritmer som kartlegger og forutsier prestasjonene til de ansatte med stadig større nøyaktighet. Men ukritisk innføring av nye kontroll- og målingssystemer kan også utfordre personvernet til de ansatte. Når store datamengder samles inn om oss på jobb, kan det bli vanskelig å forstå hvordan opplysningene brukes, og det kan oppleves som inngripende å bli kartlagt i detalj.

Har de ansatte oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn?

I arbeidslivet blir det mange steder generert store mengder digitale spor som kan knyttes til den enkelte ansatte. Dette kan inkludere data fra adgangskontroll, tidsregistrering, GPS-sporing og bruk av PC og telefon. Alle sporene som kan knyttes til arbeidstakerne som fysiske personer – slik som når de kommer på jobb, og hva de søker etter på nett – er å betrakte som personopplysninger. En arbeidsgiver vil dermed kunne sitte med en betydelig mengde personopplysninger om hver enkelt arbeidstaker.

Vi spurte derfor om i hvilken grad respondentene føler at de har oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn.

Over halvparten (55 prosent) svarer at de enten ikke har oversikt i det hele tatt, eller at de har det i «liten» eller «svært liten» grad. Svært mange arbeidstakere har altså ikke oversikt over hvilken informasjon arbeidsgiveren samler inn gjennom digitale verktøy. Én av fire arbeidstakere svarer at de «ikke i det hele tatt» har oversikt.  

Dette er bekymringsfulle tall. En arbeidsgiver har plikt til å informere de ansatte om hvilke opplysninger som blir registrert. Svarene viser at kunnskap om hvilke opplysninger som blir samlet inn ser ut til å være svært mangelfull i mange virksomheter. Samtidig er det nok også slik at digitale arbeidsverktøy generer såpass store mengder opplysninger, at det også kan være utfordrende for arbeidsgiveren selv å ha oversikt.

Hvilke type overvåking har arbeidstakerne opplevd at arbeidsgiveren bruker?

Som tidligere nevnt, er det mange tiltak som kan overvåke og kontrollere arbeidstakernes digitale aktiviteter.

Da vi spurte om hvilke ulike overvåkingstiltak respondentene hadde opplevd på dette feltet, svarte det store flertallet at de ikke hadde opplevd slik overvåking. Syv prosent av respondentene svarer likevel at de har sett indikasjoner på at arbeidsgiveren har overvåket eller overvåker hvilke nettsider de besøker. En slik overvåking kan være svært problematisk og vil kunne medføre overtramp av arbeidstakerens rett til personvern. Kun tre prosent av respondentene svarer at de har sett indikasjoner på at arbeidsgiveren overvåker e-post eller PC-/skjermbruk.

Tallene i denne undersøkelsen er sammenlignbare med en undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo utførte i 2019. I den undersøkelsen, hvor over 6000 arbeidstakere svarte, oppga hele 15 prosent at de hadde opplevd overvåking av hvilke nettsider de hadde besøkt. Dette kan indikere at slik kontroll ikke er en økende trend.

Konsulentselskapet Deloitte utførte imidlertid en undersøkelse i 2021/2022 om bruk av kontrolltiltak i norske virksomheter. Deres undersøkelse var rettet mot arbeidsgivere i ulike bransjer. Svarene fra undersøkelsen viste en betydelig høyere bruk av kontrolltiltak. For eksempel svarte 17 prosent av arbeidsgiverne at de har kontrolltiltak når det gjelder hvilke nettsider de ansatte besøker.

Dette kan tyde på at det er mer overvåking i arbeidslivet enn arbeidstakerne er klar over. Årsakene kan være sammensatte, men mangelfull informasjon om kontrolltiltak kan i alle fall være én forklaring. At mange arbeidstakere ikke har oversikt over alle verktøyene som brukes og hvilken informasjon arbeidsgiveren registrerer, gjør at bruken av overvåkingstiltak kan være noe høyere i virkeligheten.

Hvis vi ser på bakgrunnsvariablene for undersøkelsen, ser vi at de med høyere inntekt i noe høyere grad opplever at disse formene for overvåking og kontroll blir brukt. Det kan muligens forklares med at disse formene for kontroll er mest relevante i yrker som er preget av mye skjermarbeid. Dette er ofte yrker med høyere lønninger, slik som for eksempel innenfor faglige, akademiske og tekniske yrker som vanligvis krever høyere utdanning. Samtidig mottar Datatilsynet mange henvendelser om overvåking og kontroll i arbeidslivet fra ufaglærte og arbeidstakere i lavtlønnsyrker, men disse handler ofte om mer «tradisjonelle» former for overvåking, som for eksempel kamera på arbeidsplassen og GPS-overvåking av kjøretøy, og det er ikke en del av denne undersøkelsen.