Om prosjektet

En av verdiene for grunnskoleopplæringen er at den skal «åpne dører mot verden og fremtiden». For å oppnå dette er det essensielt at barna våre får en god skolegang. Vi har litt over en halv million grunnskoleelever i Norge. Alle disse barna er unike individer, med ulike forutsetninger for å lære. For å sikre at barna har godt utbytte av opplæringen er skoleeierne (hovedsakelig kommunene) forpliktet til å vurdere elevens arbeid og progresjon underveis og tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, så langt det lar seg gjøre (se opplæringslova § 1-3).

Det er lærernes oppgave å tilpasse undervisningen i praksis. I dag er informasjonsgrunnlaget for lærernes arbeid med vurdering og tilpassing spredt på papir, i ulike digitale verktøy og delvis prisgitt lærerens egen hukommelse. Hva om det fantes et system som kunne samle denne informasjonen på ett sted og systematisere det, for å støtte lærerne i arbeidet? Et system som analyserer progresjonen til hver enkelt elev, presenterer en oversikt over progresjonen og anbefaler for læreren hva elevene kan jobbe videre med. Det er dette som er målet til prosjektet «Aktivitetsdata for vurdering og tilpassing» (AVT).

«Aktivitetsdata for vurdering og tilpassing» er et forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU) som tar for seg bruk av digital læringsanalyse i skolen. Prosjektet skal utforske muligheter og utfordringer ved å benytte læringsanalyse og kunstig intelligens (KI) for å analysere elevers aktivitetsdata fra ulike digitale læremidler. Aktivitetsdata er de opplysningene som skapes når en elev gjør oppgaver i et læremiddel. Det kan være svaret som en elev gir til en oppgave, og opplysninger om hvilken oppgave eleven har løst, hvor lang tid eleven brukte og om eleven svarte rett eller galt. På samme måte som skolene kjøper inn lærebøker fra ulike forlag, kjøper de digitale læremidler fra ulike leverandører. Det er digitale læremidler som er relevante for AVT-prosjektet, men vi kaller de bare «læremidler» i rapporten her.

Prosjektet bygger på forskningsfeltet kunstig intelligens i utdannelse («AI in Education»), hovedsakelig intelligente læringssystemer («intelligent tutoring systems») og læringsanalyse («learning analytics»). Spesifikt benytter AVT-prosjektet en åpen læringsmodell («Open Learner Model») og analyse- og anbefalingsalgoritmer for analyse av læringsprogresjon og anbefalinger for elevene. Resultatet av analysene skal vises i en nettportal (et «dashboard») som er tilpasset de ulike brukerne – for eksempel lærere, elever og foresatte. Innlogging i portalen skal foregå via Feide.

Formålet med prosjektet er å utforske om det vil være hensiktsmessig å utvikle en offentlig forvaltet løsning som kan støtte lærerne med å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, og gi elevene økt innsikt i egen læring, samt å støtte lærerne i arbeidet med vurdering av elevene. Målet med tilpassingen er at elevene skal få best mulig utbytte av opplæringen. På et overordnet nivå ønsker AVT-prosjektet å være en pådriver for utvikling av nasjonale fellesløsninger, retningslinjer, normer og infrastruktur.

Første del av prosjektet (AVT1) startet i 2017. Da ble det utviklet en prototype og en løsning for å innhente aktivitetsdata fra ulike leverandører. I tillegg ble det gjort en innledende vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA). I en slik vurdering kartlegger man konsekvensene systemet kan ha for brukernes personvern og utarbeider tiltak for å redusere konsekvensene. Andre del av prosjektet (AVT2) startet i 2020. I denne har de hentet aktivitetsdata om elever ved deltagende skoler i Oslo, fra ulike leverandører sine læremidler, for så å analysere og presentere resultat for lærere og elever.

AVT2-prosjektet eies av KS - Kommunesektorens organisasjon. Universitetet i Bergen (UiB) v/Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) er faglig ansvarlig og Utdanningsetaten i Oslo kommune har vært hovedpartner og pådriver siden prosjektstart i 2017. I senere tid har også Bærum kommune og kommunesamarbeidet Inn-Trøndelag deltatt i mindre roller. Alle prosjektpartnerne har vært involvert i sandkasseprosjektet.

Selve systemet er til nå kun testet med konstruerte testdata og pseudonymiserte aktivitetsdata relatert til matematikk fra en gruppe elever i Osloskolen. Disse dataene er hentet fra overgangsprøvene i regning etter 4. og 7. trinn samt et par av de deltakende leverandørene, som har klart å dele data i et tilpasset format.

Mål for sandkasseprosessen

Målene med dette sandkasseprosjektet må ses i lys av Datatilsynets overordnede mål med sandkassen, som er å stimulere til utvikling og bruk av etisk og ansvarlig kunstig intelligens, fra et personvernperspektiv. Datatilsynet har en veiledende rolle i sandkassen, der vi sammen med AVT-prosjektet ønsker å komme frem til gode personvernløsninger for læringsanalyse.

I tidligere faser av AVT-prosjektet har prosjektdeltakerne fått inntrykk av at utdanningssektoren er umoden for bruk av kunstig intelligens, både når det kommer til regulering av teknologien og bruk av den. I tillegg er det uklart hva rammene for «ansvarlig kunstig intelligens» faktisk er. Gjennom deltakelse i sandkassen ønsker AVT-prosjektet å utforske de rettslige rammene, i tillegg til rammene for ansvarlighet og etikk. Det overordnede målet er å legge til rette for tilpasset undervisning for den enkelte elev, hvor personvernet til elevene ivaretas på best mulig måte.

Sandkasseprosjektet har vært inndelt i tre delmål, hvor vi har utforsket:

1. Rettslig grunnlag. Om det rettslige grunnlaget for behandling av elevenes aktivitetsdata oppfyller kravene i personvernforordningen. Hvis ikke: hva må til for å oppfylle kravene?
2. Elevens personvern. Hvilke konsekvenser kan læringsanalysesystemet ha for elevenes personvern? Hva må de ansvarlige ta hensyn til for å ivareta personvernet til elevene?
3. Åpenhet. Hvordan man kan gi informasjon om læringsanalysesystemet til de som skal bruke det (lærere, elever og foresatte)? Hva må det informeres om, og hva bør informeres om?