Introduksjon
Hvis man forestiller seg et overvåkningskamera i en norsk dagligvarebutikk på 1990-tallet, var kameraet stort og framtredende, og koblet med en fysisk ledning til en videoopptaker i butikkens bakrom. Siden den gang har teknologien utviklet seg drastisk, med forbedringer i bildeoppløsning, programvare, lagring og trådløse forbindelser.
Samtidig har kameraløsninger generelt blitt billigere og mer tilgjengelige. Men det største teknologiske skiftet kom på 2010-tallet med bruken av kunstig intelligens og maskinlæring for å analysere videostrømmene.
Med løsninger som er basert på kunstig intelligens, kan alt som befinner seg i videostrømmen bli automatisk analysert. Dette gjør det teknisk mulig å samle inn enorme mengder opplysninger om personene som blir fanget opp av kameraet. Samtidig har økt prosesseringskraft og fremskritt innen edge computing gjort at maskinlæringsalgoritmer kan kjøres i kamerahuset, hvilket betyr at opplysninger i større grad blir analysert før de gjøres tilgjengelige for mennesker. Dette endrer hvordan personopplysninger behandles i overvåkingsløsninger.
Datatilsynet erfarer at kameraovervåking er et tema som engasjerer mange. Gjennom vår veiledningstjeneste har vi de siste tiårene erfart jevn pågang med henvendelser om temaet. Vi mottar blant annet spørsmål fra privatpersoner som opplever seg overvåket av videokameraer, og fra virksomheter som har spørsmål om hvordan de kan bruke kameraovervåking i tråd med regelverket.
Overvåking av mennesker er en utøvelse av makt som medfører inngrep i den enkeltes personvern. Som vi skal se i denne rapporten, må dette inngrepet vurderes opp mot det konkrete brukstilfellet. Løsninger som tar i bruk kunstig intelligens kan være både mer og mindre inngripende i forhold til eldre overvåkingsteknologi. Det finnes flere som ser personvern som et konkurransefortrinn i markedet, og Datatilsynet ser det som positivt at flere vil gå i denne retningen.
Tilstedeværelsen av et overvåkingskamera vil i seg selv medføre en følelse av å bli overvåket – uavhengig av om kameraet er «intelligent» eller ikke. Det overordnede overvåkingstrykket i Norge er et spørsmål som vi ikke diskuterer i denne rapporten, men som må være gjenstand for en bredere debatt i samfunnet.