Illustrasjon av bot som bidrar i HR-arbeid. (illustrasjonen er laget ved hjelp av KI.)

Juridisk ABC, sluttrapport: Jussboten LawAi

Mulighetene for å få trygg, god og faglig juridisk rådgivning har vært begrenset utover tradisjonell advokatbistand. Da Juridisk ABC lanserte LawAi i september 2023, var det med mål om å gjøre arbeidsrettslig veiledning enkel og tilgjengelig for alle gjennom generativ kunstig intelligens. Men hvordan kan man lage et generativt KI-verktøy for HR og arbeidsrett - som ofte involverer (sensitive) personopplysninger - uten å komme på kant med regelverket?

Sammendrag

Utviklingen innen generativ kunstig intelligens («generativ KI») har de siste årene åpnet nye muligheter også for juridiske tjenester. Språkmodeller kan for eksempel skreddersys til spesifikke formål ved å supplere den generelle modellen med relevant og kvalitetssikret informasjon, som den blir instruert til å vektlegge i de genererte svarene.

Juridisk ABC har utviklet LawAi, en juridisk generativ KI-løsning som skal svare på spørsmål innen norsk arbeidsrett og tilhørende fagområder. Den skal hjelpe arbeidsgivere og være en støtte i HR-arbeidet. I LawAi brukes en språkmodell som er tilpasset og instruert til å vektlegge Juridisk ABC sin egen database med juridiske kilder og dokumenter. Hensikten er å sikre relevante og korrekte svar og unngå feilaktig informasjon, såkalt «hallusinering».

Målet med sandkasseprosjektet har vært å utforske det rettslige grunnlaget i personvernforordningen for behandling av personopplysninger både i utvikling og bruk av en juridisk KI-løsning. Prosjektet har for det første undersøkt hvilke rettslige grunnlag i personvernforordningen som er aktuelle ved bruk av rettsavgjørelser som kildemateriale for å tilpasse LawAi. For det andre har prosjektet undersøkt hvilke rettslige grunnlag i personvernforordningen som er aktuelle for arbeidsgiveres bruk av LawAi som beslutningsstøtte i forbindelse med konkrete arbeidsrettslige spørsmål. Dette sandkasseprosjektet knytter seg dermed i hovedsak til prinsippet om lovlighet.

Les mer om personvernprinsippene.

Hovedpunkter

  • Rettsavgjørelser inneholder ofte sensitive personopplysninger, som definert i artikkel 9 og 10 (se faktaboks under). Til tross for at rettsavgjørelser er en sentral rettskilde, mangler dagens lovverk hjemmel for å behandle slike personopplysninger ved utvikling, trening eller tilpassing av KI-tjenester. For elektronisk publisering av rettsavgjørelser kreves i dag eventuell tillatelse fra Datatilsynet etter overgangsreglene for behandling av personopplysninger. Hvorvidt vilkårene for dette er oppfylt, har ikke dette sandkasseprosjektet tatt stilling til.
  • Under forutsetning om at det foreligger nødvendig hjemmel for å behandle personopplysninger som nevnt i artikkel 9 og 10, kan behandlingen av personopplysninger i rettsavgjørelser for tilpassing av LawAi – gitt omstendigheter og med tilstrekkelig rask og effektiv avidentisering – ha rettslig grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav f.
  • Personvernforordningens artikler 6, 9, 10 og 22 gir handlingsrom for at arbeidsgivere under visse betingelser kan behandle arbeidstakeres personopplysninger gjennom bruk av LawAi som beslutningstøtte i arbeidsrettslige spørsmål. Lovlig bruk krever imidlertid at virksomhetene har egnede rutiner for hvordan og i hvilke situasjoner verktøyet skal brukes, og at brukerne har tilstrekkelig opplæring og kompetanse.

Artikkel 9- og artikkel 10-opplysninger

Artikkel 9-opplysninger, også kalt særlige kategorier av personopplysninger, er personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning, fagforeningsmedlemskap, genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering.

Artikkel 10-opplysninger er personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak.

Veien videre

Arbeidet med sandkasseprosjektet har synliggjort at dagens regelverk ikke tilrettelegger for viderebruk av rettsavgjørelser for innovasjon innen KI og legal tech for øvrig. Slike avgjørelser er en helt sentral kilde for å kunne forstå ens rettsstilling, og begrenset tilgang til rettsavgjørelser for utvikling av juridiske tjenester, vil gå ut over kvaliteten på tjenestene.

Det bør settes i gang lovarbeid knyttet til elektronisk publisering av rettsavgjørelser som erstatter dagens overgangsregler for behandling av personopplysninger fra 2018. I et slik arbeid har lovgiver samtidig mulighet til å vurdere adgang til viderebruk av rettsavgjørelser for innovasjon og utvikling av tjenester innen legal tech. Et slikt arbeid kan sees i sammenheng med gjennomføringen av de relevante EU-regelverkene som behandles i NOU 2024: 14 Med lov skal data deles samt arbeidet med etterkontroll av personopplysningsloven.

I eventuelle nasjonale regler om tilgjengeliggjøring og viderebruk av rettsavgjørelser, må man vurdere personvernkonsekvensene og ivareta de registrertes grunnleggende rettigheter og interesser. Datatilsynet vurderer at en effektiv avidentifisering av rettsavgjørelser fra eller på vegne av det offentlige, vil være helt nødvendig for å kunne åpne for bredere bruk av rettsavgjørelser til innovasjon på en måte som ivaretar personvernet.

Hva er Datatilsynets sandkasse?

I denne sandkassa utforsker deltakere sammen med Datatilsynet personvernrelaterte spørsmål, for å bidra til at tjenesten eller produktet deres etterlever regelverket og ivaretar personvernet på en god måte. 

Datatilsynet tilbyr veiledning i dialog med deltakerne, og konklusjonene fra prosjektene er ikke vedtak eller forhåndsgodkjenning. Deltakerne står fritt i valget om å følge rådene de får.

Sandkassa er en verdifull metode for å utforske problemstillinger der jussen har få praktiske eksempler å vise til, og vi håper konklusjoner og vurderinger i rapporten kan være til hjelp for andre med liknende problemstillinger.