Avsluttende betraktninger

For å kunne utvikle KI-løsninger som beslutningsstøtte for rettslige spørsmål, er det nødvendig at de viktige rettskildene inngår i treningsmateriale eller på annen måte brukes til å tilpasse eller justere KI-løsningene for å gi bedre svar.

Som vi har redegjort for i denne sluttrapporten, inneholder rettsavgjørelser ofte personopplysninger som nevnt i artikkel 9 og 10. Det er imidlertid ingen av unntakene i artikkel 9 nr. 2 som umiddelbart er anvendelige for bruk av rettsavgjørelser som inneholder slike personopplysninger for formål om å trene, tilpasse eller for øvrig utvikle KI-løsninger.

I den grad tillatelser etter overgangsreglene for behandling av personopplysninger er aktuelle for denne typen behandling av personopplysninger, var overgangsreglene uansett ment til å være midlertidige inntil nye lover er på plass.[1] Det er ikke en ønskelig situasjon at Datatilsynet fortsatt skal gi tillatelser for behandling av personopplysninger for slike formål over seks år etter at personvernforordningen trådte i kraft. Flere av de øvrige formålene det per i dag er gitt eller kan gis tillatelser for i medhold av overgangsreglene, har i dag pågående lovarbeid for en permanent ordning gjennom en demokratisk prosess. Slikt lovarbeid bør også igangsettes for tillatelser til elektronisk publisering av rettsavgjørelser, hvor lovgiver samtidig har mulighet til å se på viderebruk av rettsavgjørelser dersom det er ønskelig at slike data skal kunne brukes for innovasjon og utvikling av tjenester innen legal tech. Et slikt arbeid kan sees i sammenheng med gjennomføringen av de relevante EU-regelverkene som behandles i 2024: 14 Med lov skal data deles, Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data samt arbeidet med etterkontroll av personopplysningsloven – hvor overgangsreglene er et tema.

I eventuelle nasjonale regler om tilgjengeliggjøring og bruk av rettsavgjørelser må personvernkonsekvensene vurderes, og det må sikres egnede og særlige tiltak for å verne de registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.

De databasene som per i dag eksisterer med avidentifiserte rettsavgjørelser er i det vesentlige vernet av åndsverkloven. Datatilsynet vurderer at en effektiv avidentifisering av rettsavgjørelser fra det offentlige, eller i det minste utført av private rettssubjekt på vegne av det offentlige, vil være helt nødvendig for at det skal kunne åpnes for bredere bruk av rettsavgjørelser for innovasjon på en personvernvennlig måte. Dersom aktører som ønsker å bruke rettsavgjørelser for å utvikle KI-løsninger eller andre juridiske tjenester må innhente rettsavgjørelser fra domstolsadministrasjonen som kun er skjermet i henhold til det rettspleielovene krever, og deretter avidentifisere disse selv, vil dette innebære utstrakt og inngripende spredning av direkte identifiserbare personopplysninger uten at dette er nødvendig for formålet. Direkte identifiserende opplysninger, og andre opplysninger som gjør risikoen for identifisering stor, har sjeldent betydning for rettskildeverdien til avgjørelsene.[2] Gjennom arbeidet i dette prosjektet vurderer vi at dette også i stor grad gjelder for deres anvendelighet for innovasjon og utvikling av løsninger.

Datatilsynet uttrykte allerede i 2005 i brev til Domstolsadministrasjonen at avidentifisering av dommer bør skje så nær kilden som mulig.[3] I arbeidsgruppen som ble satt ned av domstolsadministrasjonen i 2020 for Allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser, ble det anbefalt å etablere en plattform for domstolsdata. Det ble da anbefalt at slik tilgjengeliggjøring måtte ha grunnlag i lov, og at avidentifisering måtte være et krav. Slik tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser i avidentifisert form fra det offentlige skjer i dag i både Danmark og Sverige.[4] Arbeidsgruppen uttalte også at det er behov for en særskilt regulering når det gjelder rettsinformasjonssystemene og viderebruk av rettsavgjørelsene som ledd i legal tech.[5] Per nå er vi ikke kjent med at arbeidsgruppens anbefalinger er fulgt opp med lovgivning eller andre tiltak. Aktører som Teknologirådet har for øvrig også anbefalt tiltak for å legge til rette for at norske rettsavgjørelser skal kunne brukes til å trene norske språkmodeller.[6]