Mål for sandkasseprosjektet
I arbeidet med generativ kunstig intelligens oppstår det utfordringer ved bruk av språkmodeller direkte på juridiske problemstillinger. Juridisk ABC og LawAi ble tatt med i sandkassen nettopp for å utforske disse juridiske utfordringene.
Målet med prosjektet var å undersøke to sentrale spørsmål. Det ene gikk på å utforske adgangen til å bruke rettsavgjørelser i kildemateriale for å tilpasse KI-løsningen. Det andre handlet om adgangen for arbeidsgivere til å bruke KI-løsninger som beslutningsstøtte i konkrete arbeidsrettslige spørsmål. Prosjektet dekket dermed både utviklings- og bruksfasen for en generativ KI-løsning innen juridiske spørsmål.
Funnene kan ha nytte for både arbeidsgivere og utviklere av tjenester innen legal tech. Problemstillingene som ble utforsket i prosjektet kan også ha overføringsverdi for utvikling og bruk av generative KI-løsninger generelt.
Problemstillinger
Arbeidet i sandkassen har knyttet seg til to problemstillinger:
- Utforske hvilke rettslige grunnlag i personvernforordningen som er aktuelle for Juridisk ABC ved bruk av rettsavgjørelser for å tilpasse LawAi.
- Utforske hvilke rettslige grunnlag i personvernforordningen som er aktuelle for arbeidsgiveres bruk av LawAi som beslutningsstøtte i forbindelse med konkrete arbeidsrettslige spørsmål.
Begge problemstillingene gjelder kravet om rettslig grunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 samt de særlige kravene for behandling av personopplysninger som nevnt i artikkel 9 og eventuelt artikkel 10. I forbindelse med den siste problemstillingen, ble også artikkel 22 vurdert.
I tillegg ville prosjektet synliggjøre eventuelle hindre for innovasjon innen legal tech og KI i rettssamfunnet som ble identifisert i løpet av prosjektet. Disse betraktningene fremgår avslutningsvis i rapporten.
Avgrensninger for sandkasseprosjektet
Prosjektet avgrenset mot alle andre relevante plikter etter personvernregelverket, for eksempel knyttet til rettferdighetsprinsippet og å motvirke bias. Både utvikling og bruk av KI-tjenester vil, avhengig av hvilke behandlinger av personopplysninger som planlegges, kreve at det gjennomføres en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA).
Se personvernforordningen artikkel 35 på lovdata.no
Det planlegges at KI-forordningen skal gjennomføres i norsk rett, og denne reguleringen vil pålegge nye plikter. Denne rapporten avgrenser også mot å ta opp eventuelle relevante forpliktelser som vil følge av KI-forordningen når denne er gjennomført.