Om prosjektet
ChatGPT er for folk flest beviset på at maskiner er i stand til å identifisere mening i tekster. Men teknologien har allerede i flere år vært i stand til å skjønne innholdet i tekst, ja til og med avsløre følelser og egenskaper hos den som skriver.
Kommersielle aktører bruker allerede slik teknologi i forbindelse med markedsføring og kundekontakt. Det kan være alt fra å følge med på bedriftens omdømme på nett, for å få en chatbot til å fungere best mulig, til adferdsbasert markedsføring eller å holde på en bruker lengst mulig i et spillunivers eller på en plattform for sosiale medier (SOME). Så hva om slik teknologi kan forhindre seksuell utnytting og overgrep mot barn?
Professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen (PHS) ble satt på denne tanken for noen år siden. Inspirasjonen kom blant annet fra Sweetie-prosjektet ved Universitetet i Leiden, som utviklet en chatbot i form av en datagenerert, ti år gammel jente fra Filippinene. «Hun» kunne observere og automatisk delta i chatrom, og formålet var å forhindre seksuell utnytting av barn via webkamera. Prosjektet skal ha avslørt over 1000 overgripere.
Professor Sunde har siden skrevet to akademiske artikler, sammen med kollega Nina Sunde, om hvordan en PrevBOT kan forhindre forsøk på utnyttelse av barn.
Les: Part 1 - The Theoretical and Technical Foundations for PrevBOT (engelsk)
Les: Part 2 – Legal Analysis of PrevBOT (engelsk)
PrevBOT-prosjektet er organisert som et forskningsprosjekt som består av flere arbeidspakker, hvor rollen til PHS er å lede prosjektet og de ulike aktørene. Flere aktører er involvert i arbeidet: Politiets IT-enhet (PIT), Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved Universitetet i Agder (UiA), Kripos m.fl.
Overgrep, fra offline til online
Seksuell utnyttelse og overgrep mot barn (CSEA) kom ikke med internettet. Imidlertid har digitaliseringen av samfunnet gitt overgripere nye og lett tilgjengelige steder der barn samles, ofte uten foreldretilsyn. Så med internett, smarttelefoner og inntoget av sosiale medier og chatrom, er det lettere for seksuelle overgripere å komme i kontakt med mindreårige de kan utnytte. Dette speiles også i en dramatisk økning i rapporter om CSEA.
Den økte utbredelsen av apper for sosiale medier, meldinger og direktestrømming de siste årene har ført til en dramatisk økning i rapporter om denne forbrytelsen.
Det er gjerne i chatrom overgripere oppnår kontakt med potensielle ofre. I tillegg er spillplattformer og sosiale nettverk med meldingsfunksjoner områder der overgripere initierer kontakt med barn. Når kontakt og interesse er etablert, vil overgriperne ofte prøve å få samtalen og den videre groomingen over i skjulte fora, i form av direktemeldinger.
Grooming refererer til en manipulativ prosess der en voksen, eller noe eldre, etablerer tillit og forbindelse med en mindreårig med det mål å utnytte dem seksuelt. Dette inkluderer ofte virtuell kommunikasjon gjennom sosiale medier og internettplattformer. Groomeren kan bruke metoder som komplimenter, gaver, manipulasjon og trusler for å få offeret til å føle seg trygg og avslappet, før hen dreier samtalen over til emner av seksuell karakter.
Heldigitale overgrep
Den digitale tidsalderen har også kommet med en ny form for seksuell utnyttelse; de heldigitale overgrepene. Overgrepene skjer ofte på barnets eget soverom, mens foreldrene er uvitende om de pågående forbrytelsene. Barna lokkes til å utføre seksuelle handlinger foran kamera, alene eller sammen med noen andre. Krenkelsen kan oppleves like ille, og den både forlenges og forsterkes ved vissheten om at det sannsynligvis finnes et opptak av det «der ute». Slikt overgrepsmateriale deles gjerne på det mørke nettet.
Folkehelseproblem
«Svært aktive lovbrytere har ofte fått operere uforstyrret over lang tid, slik at de har rukket å komme i kontakt med opptil flere hundre fornærmede før de blir stanset,» står det i en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsinstituttet Nova ved Oslo Met. Den ble lansert i januar 2024, og kildene i den snakker om en tidobling av problemet det siste tiåret. Det er flere saker, de er større i omfang, og innholdet er grovere.
Se også NRKs omtale av rapporten: - Grovere, hardere, kaldere.
Erfaringer fra norske straffesaker viser at gjerningspersoner, via nettet, kan begå overgrep mot svært mange barn samtidig. Før internett forekom dette sjeldent. Med internett har vi sett saker hvor for eksempel én 27-åring misbrukte 270 barn, hovedsakelig gutter under 14 år, over en periode på 2,5 år.
Barneombudet omtalte det som et folkehelseproblem, da rapporten «Alle kjenner noen som har opplevd det» ble publisert i 2018. En undersøkelse fra NKVTS i 2020 viste at 4,5 prosent av de spurte ungdommene hadde opplevd seksuell utnyttelse fra en voksen i løpet av det siste året. Mens Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022 viste at 12 prosent av jentene og 2,6 prosent av guttene mellom 16 og 19 år hadde blitt utsatt for digital seksuell vold det siste året.
Det må riktignok påpekes at de fleste seksuelle overgrep skjer fra jevnaldrende eller nære relasjoner. En PrevBOT, slik den er tenkt, vil ikke kunne forebygge mot det. Men med en kraftig økning i online grooming og heldigitale overgrep, vil et effektivt våpen mot dette likevel være merkbart i det totale bildet.
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt samarbeid er etablert i forsøk på å bekjempe online CSEA. I 2017 satte EU nettbasert CSEA på listen over de ti topp prioriterte områdene innenfor organisert og alvorlig internasjonal kriminalitet. Til tross for innsatsen, øker tallet på saker og ofre. Det nytter altså ikke bare å løpe etter overgriperne, i et forsøk på å etterforske seg ut av det.
Det må forebygging til.